Politimann dømt til fengsel

I RETTEN: Statsadvokat Dennis Danielsen nedla påstand om 8 md ubetinget fengselstraff og tap av stilling i retten tidligere denne måneden. Dommen falt denne uken, utfallet ble 90 dager og tap av stilling. 

 

Politimannen som sto tiltalt for vold mot sin tidligere samboer i Aust-Agder tingrett, er nå dømt til fengsel i 90 dager. Han dømmes også til tap av sin stilling som politiansatt ved Agder politidistrikt.

 

Mannen dømmes også til å betale oppreisningserstatning til fornærmede på 30.000 kroner.  Retten mottok forklaring fra 18 vitner

Les tidligere sak;   Politimann kan få 8 md i fengsel og miste jobben

En rekke brudd
Tiltalen er bygget opp rundt tre konkrete episoder hvor det anføres at tiltalte skal ha utøvd fysisk vold mot fornærmede. De konkrete voldsepisodene knytter seg til årene 2013, 2016 og 2017. Videre bygger tiltalen på at tiltalte i de årene samboerskapet har vedvart, skal ha psykisk mishandlet fornærmede med nedsettende og krenkende utsagn.
-Selv om det naturlig nok foreligger relasjon med arbeidskolleger og nær familie som har betydning for bevisverdien av de opplysninger de gir, etablerer disse forklaringene tvil rundt spørsmålet om det foreligger psykisk mishandling fra tiltaltes side overfor fornærmede, skrives det i dommen.
Etter rettens syn er det også et sentralt moment i bevisbildet at tiltalte og fornærmede har hatt en rekke brudd i forholdet.  Bevisførselen underbygger at fornærmede til dels i forbindelse med enkelte av disse bruddene også har «datet» andre menn, står det videre.
Det er ikke tvilsomt at det har vært mange krangler og konflikter mellom partene, og retten legger til grunn at det har falt åpenbart krenkende utsagn fra tiltalte i disse sammenhengene. Det er ikke vanskelig å kritisere en slik adferd og ordbruk både som plagsom, nedlatende og umoralsk. Med med grunnlag i de strenge beviskrav som gjelder for straffedomfellelse, finner retten imidlertid ikke bevist at det er tale om psykisk mishandling, står det i dommen.

 

Seksuell eksperimentering
Vi skal til 2017 og episoden på et hotell i Oslo sentrum.
Tiltalte er anklaget for å ha utøvd vold mot fornærmede på et hotell i 2017. De hadde avtalt møte, og det er på det rene at bakgrunnen for møtet var seksuell eksperimentering. Etter bevisførselen legger retten til grunn at begge parter var villige til å gjennomføre dette møtet, og eventuelt også involvere seg i partnerbytte eller seksuelle aktiviteter med personer de møtte i Oslo.
Kvinnene hadde seksuell omgang inne på hotellrommet mens begge mennene var tilstede. På et punkt ble mennene invitert over i sengen, og de satte seg da ved sine respektive partnere. Retten legger til grunn at kvinnene var avkledde, mens mennene fortsatt hadde tøyet på. Kort tid etter skal tiltalte – uten forvarsel, ha blitt svært hissig.
Det ene vitnet beskrev i retten at tiltalte plutselig ble «irrasjonell» og kjeftet på fornærmede. Han skal ha sagt ting som «du vil bare ha pikken til xxx. Du vil ikke ha meg.» Vitnet forklarte i retten at tiltalte fremstod som «kjempesjalu» og sinna, og at det hele ble veldig ubehagelig og ydmykende.
Begge vitner hevder å ha forsøkt å roe ned tiltalte ved å snakke til ham og forsøke å sette på rolig musikk, men til ingen nytte. I følge det kvinnelige vitnet rettet tiltale all aggresjon mot fornærmede. Fornærmede skal ha vært passiv og uttrykt beklagelse til paret for adferden.  Begge vitner beskrev opptrinnet som svært ubehagelig. De valgte å gå.

FORSVARER: Politimannens forsvarer, advokat Hanne Wold Johansen.
FORSVARER: Politimannens forsvarer, advokat Hanne Wold Johansen.

Bråk og skrik
Tiltalte har på sin side forklart at stemningen var grei nok frem til det andre paret forlot hotellrommet. Tiltaltes forklaring på dette punkt står i sterk kontrast til det de to andre vitnene har forklart. Det vises til at disse to vitnene ikke har noen bindinger inn i saken. Etter rettens vurdering fremstår tiltaltes forklaring på dette punkt som et forsøk på å forklare seg ut av straffansvar og retten fester ingen lit til denne.
Ett par timer senere ble resepsjonen varslet om at andre gjester hørte bråk og skrik fra rommet hvor tiltalte og fornærmede oppholdt seg. En hotellansatt banket på døren og  fornærmede kom hurtig ut av døren. En kollega så opptrinnet på overvåkningskameraet. Fornærmede satt på veien ned i heisen sammenkrøpet i fosterstilling og gråt. Hun var barbeint og hadde på seg en t-skjorte og bukse da en kvinnelig ansatt ved hotellet tok henne imot.
Hotellpersonalet fikk fornærmede til legevakten. De ville ringe politiet, men fornærmede var tydelig på at hun ikke ønsket dette. Det er fremlagt dokumentasjon fra legevakten og deretter sykehuset i Arendal, som viser at det var merker både rundt håndleddene, ved nesen, i øyeeplet, på halsen og venstre overarm og på venstre bryst. Retten fester ikke lit til tiltaltes forklaring om hendelsesforløpet, og retten anser dette som et forsøk å forklare seg ut av ansvar for hendelsene. Retten finner, etter en samlet bevisvurdering, at det er bevisført utover rimelig tvil at tiltalte  utøvde vold mot fornærmede denne natten.

-Får ikke være politimann
Tiltalte dømmes til 90 dagers fengsel. Han får heller ikke arbeide som politimann mer.
-For tiltalte som er polititjenestemann er det åpenbart at rettighetstapet er en alvorlig reaksjon som åpenbart vil innvirke på hans videre yrkesmuligheter. Retten er på denne bakgrunn og etter en samlet vurdering kommet til at fengselsstraffen settes til 90 dager, står det i dommen som er enstemmig.

 

Dommen kan ankes innen to uker fra dagen dommen er avsagt.

 

Ekteparet som tok ”romfolk” med hjem

BOLIG: Aud Nordheim foran det ene huset som Rom-folket har bodd – og skal bo i. Per nå er det kun to igjen her i Gjerstad, og det er i følge Aud første året de ikke har dratt hjem på denne tiden av året. Ofte kommer hele familien om sommeren når barna har skolefri, ellers bytter familiemedlemmene i storfamilien på å stå rundt omkring på plassene ca 3 md i slengen, forteller hun.

-”De må ut av tiggermodusen, lære seg å jobbe for pengene. De må ut av mentaliteten ”oss stakkarer” i mellom. De har ressurser og evner og må lære seg å bruke dem og erverve seg fortjent tillit”. Dette er ordene til kvinnen som Rom-folket i Åmli bodde hos i flere år.

(Les også undersak om hvor Rom-folket bor i Åmli) 

Vi kjører mot Gjerstad på vinterveier, tar av mot Ausland og ender til slutt på tunet ved et småbruk. Her bor ekteparet Nordheim. Aud (64) og Jens (59) Han er opprinnelig fra Kristiansand, hun fra Porsgrunn. Men de har bodd i Gjerstad i 30 år nå.

MER AREAL:  Denne eiendommen med tilhørende boligmasse kjøpte ekteparet i fjor, her får også Rom-folket bo for 50 kroner dagen per pers.
MER AREAL: Denne eiendommen med tilhørende boligmasse kjøpte ekteparet i fjor, her får også Rom-folket bo for 50 kroner dagen per pers.

Fra bil til heim
Vi skal tilbake til 2014, utenfor en butikk på Brokelandsheia. Aud er på handletur, når hun kommer ut av butikken ser hun en kvinne som selger ”Folk er folk”.
-Det var noe med øynene hennes. Jeg tenkte på setningen «Ta fatterslige stakkare i hus”
Hun agerte på innskytelsen og spurte hvor de bodde.
Svaret jeg fikk var: I bilen. Det var midt på vinteren, jeg spurte om de ikke ville komme med meg hjem og bo hos oss, forteller Aud.
Og det var altså hit de første kom. En kvinne med sin sønn i 20-åra. De fikk bo på den lille husmannsplassen like nedenfor gården. Innlagt strøm, men uten vann. Det skulle bli begynnelsen på mange, som kom hit.
-De fikk tilgang på eget bad med toalett og vaskemaskin her hjemme. Men vi måtte lære dem alt fra bunnen av, sier Aud.
For i følge huseier skal de ha satt på alle platene på komfyren for å varme opp huset, istedenfor å fyre opp eller bruke elektiske ovner. De skal ha kastet søppel rett ut på bakken, og gått på do i skogen utenfor.
-Det var mange ting de måtte lære, alt fra bruk av vaskemaskin, alt om strøm, ryddighet, søppelhåndtering og hygiene. Vi var strenge, men fast bestemt på å lære dem om norske regler. Skal de være her, må de gjøre som oss. Men jeg må innrømme at jeg tenkte; hva er det jeg har begitt meg ut på i starten, sier Aud.

Det første huset Rom-folket bodde i da de kom til Gjerstad.
Det første huset Rom-folket bodde i da de kom til Gjerstad.

 

Les forrige artikkel i serien; Politiker foreslår å bygge tiggerskur

Faste plasser
De første seks månedene bodde Rom-folket gratis. Etterhvert fikk flere flytte opp både i kjellerleiligheten under huset deres, i et lite hus ved siden av egen bolig, og et litt lenger nede som de først kjøpte i fjor.
-Vi har investert mye her og alt er fullt møblert og utstyrt, sier Aud.
Etter 6 md, måtte de ifølge huseier betale 25 kroner hver per dagen for å bo her. Det siste året har prisen vært 50 kroner.
-Nå går det akkurat rundt, hevder Aud.
De siste fire årene har mellom 10-15 Rom-folk bodd her, og jobbet i kommunen og nabokommunene ifølge Aud.
Risør, Gjerstad, Tvedestradnd, Kragerø, Drangedal, Vegårshei, Åmli, og Treungen.
-De har faste plasser som de står på, de er gjerne her tre måneder av gangen og så reiser de hjem med pengene de har tjent, andre familiemedlemmer bytter på å komme opp slik at de ikke mister de faste plassene sine. De er opptatt av å verne om dem, og bli kjent med lokalbefolkningen, sier Aud.

– Ingen bakmann
1 2015 kommer Vasile Miclescu for første gang til Aud og Jens. Han som vi i Åmli kjenner som den smilende mannen utenfor Coop Prix.
-Han var spesiell, sier Aud.
Hun forteller om en mann som skal ha kommet fra fattigslige kår.
-Etter hvert har han bygd ut huset sitt med pengene han har tjent i Norge. Sist vi snakket sammen hadde han bygd ut fra ett romt til tre. Han har ikke innlagt vann i huset, men har strøm, utedo og brønn, hevder Aud som forteller om mange av de ulike husene Rom-folket som har kommet til dem for å jobbe har hatt, og har.
Men er det de som har fortalt dere dette, eller har dere vært der nede og sett selv?
-Nei, vi har ikke vært der. – Jeg har sett bilder av de ulike husene, både innenifra og utenifra på fotografier de har hatt med, men også på Google Earth. Men det er de som har fortalt det. Men gjennom årene som har gått har vi sett dem på godt og vondt, og blitt kjent med dem, sier Aud.
Da Vasile bodde her i Gjerstad brukte han ifølge Aud mye penger på å komme seg opp og ned fra Åmli. Han kjøpte etterhvert en bil, men han har ikke sertifikatet, og måtte få andre i denne storfamilien som jobbet og bodde i Gjerstad til å hente og bringe de som sto i Åmli.
– Jeg håpet noen kunne forbarme seg over dem og ta dem inn lokalt, nå har heldigvis noen gjort det, sier hun. (se sak på forrige side)
For tidligere tok mannen til Aud, som jobber som vaktmester både på Holt og ved Åmli videregående, med seg Vasile i sin bil.
-Vi har både en hvit Mercedes og en sort Pajero, men det er altså ikke bakmenn som har hentet de, det er mannen min, smiler hun.

SØSTER:  Vasile som mange kjenner igjen fra Åmlis bygdebilde. Her er han i Gjerstad sammen med sin søster. Foto: privat.
SØSTER: Vasile som mange kjenner igjen fra Åmlis bygdebilde. Her er han i Gjerstad sammen med sin søster. Foto: privat.

Lærer koder
Men Aud og mannen har ingen illusjoner om at det kan foregå illegal virksomhet også mellom Rom-folk.
-Det er klart det kan være organisert kriminalitet der også, men jeg kjenner denne storfamilien, og min påstand er at dette bare er folk fra fattige kår, som kommer for å jobbe og sørge for familien sin der nede. Etter Brennpunkt-dokumentaren ble det veldig vanskelig for dem å være her. Men det er ikke realt å gre alle over en kam, mener hun.
Vasile er etter det Aud forklarer ikke godt utdannet, men hun tegner et bilde av en mann som har hjulpet mye til på gården, ikke fordi han må, men fordi han vil. Han skal være interessert i å lære språket, og prøver å tilegne seg de norske kodene som Aud og mannen har prøvd å lære dem.
-Selvfølgelig forstår vi at folk kan oppleve dem som tiggere. Vi har sagt at de ikke må rope etter folk, at de ikke skal plage dem og ikke stå rett i inngangen, men litt til siden. De bruker en del penger på å kjøpe «Folk er folk» som de selger, og for dem er det en jobb. Men mennene skjønner mye oftere det vi sier til dem om koder, enn kvinnene. De er ofte analfabeter, og det vi prøver å si, misforstår de lett. Selv om vi tror de har lært, så har vi erfart at de ikke har forstått det likevel. Og kvinnene er nok ofte de som oppleves av mange som masete og pågående, mener Aud.

Lita bygd
Vasile har nå, ifølge Aud hatt fast jobb som jordbærplukker om sommeren i Gjøvik i noen år. Noe han også skal denne sommeren.
-Vasile er den fattigste vi har hatt her, men vi har også hatt husløse. Men Vasile er den som er mest interessert i å lære om Norge og språket. Han er den vi stoler mest på, sier Aud som fortsetter; Vi har gitt dem småjobber som de også får betalt for, vi kan gi dem opp til 6000 kroner i året i lønn. Når det gjelder ved, så er de med på den jobben og på den måten får de ved til eget bruk.
Forstår du at noen i Åmli synes det er vanskelig at de står der, og at de oppfatter det som tigging?
-Ja, det gjør jeg. Det er ei lita bygd, og det er klart de kan kjenne på presset. Men jeg har prøvd å forklare dem at de må oppføre seg skikkelig og høflig. Og vet du hva, selv om de har gitt dem noe en måned, så er ikke det dermed sagt at de skal gi noe til dem den neste. Man skal ikke ha dårlig samvittighet selv om man aldri gir noenting, men et smil. Det holder. Men jeg vil også si at jeg mener ”Folk er folk”, er verdt å lese fordi det inneholder mye informasjon om denne folkegruppen, sier hun.
-Hvis de hadde blitt tilbudt andre småjobber i Åmli så hadde det vært som rene månelandingen for dem, mener Aud som legger til; Jeg tror det er beste å tilby mennene jobb, for kvinnene misforstår hele tiden, det er i hvert fall vår erfaring.

Slåssing og hevn
Men skal de bo hos ekteparet, følger det ansvar med ifølge Aud.
-Vi har strenge regler, en betingelse for oppholdet hos oss er at barna holdes i skolen og får en utdannelse, og at de ikke blir giftet bort før i 18-års alderen.
Hvis vi fortsetter med dette – for vi tar et halvt år av gangen, sier Aud og ser på meg; Det er mange utfordringer, og vi blir slitne av og til. Men hvis vi fortsetter, så ønsker vi å sørge for at kvinnene også lærer alfabetet og norsk.
Hun forteller om en annerledes kultur og tar frem telefonen og viser meg et videoklipp av en søster som akkurat har kommer til Gjerstad og møter sin bror, de danser sammen i glede etter musikk.
-Det er så herlig, sier Aud.
Men hun forteller også om en kultur som kan være vanskelig.
-De kan sloss om plassene, rent fysisk. Og dersom det oppstår uenighet dem i mellom, så hevner de seg på hverandre. De kan for eksempel knuse rutene på sin brors bil etter en uenighet. I de tilfellene har vi ringt politiet umiddelbart. Vi har fortalt dem at de må respektere oss nordmenn og vår levemåte, ikke minst lover og regler – hvis de skal bo her. Men vi har aldri hatt problemer med Vasile, han er en fredelig type, mener Aud.

Verktøy videre
Hun har en oppfordring:
De må ut av tiggemodusen, og lære seg å jobbe for pengene. De må ut av mentaliteten ”oss stakkarer i mellom”. De har ressurser og evner og må lære seg å bruke dem og erverve seg tillit i det lokalmiljøet de er en del av. Vi må huske på at dette ikke er folk som får penger av Nav. De selger blader, fordi de ikke har noe annet. De er en minoritet som prøver å overleve, vi prøver å gi dem verktøy for å komme videre, avslutter Aud.

– Godt å kunne gi en hånd til noen
som trenger den

– En gang for lenge siden var det jeg som bodde i en bil og hadde det vanskelig. Det var godt å gi en hjelpende hånd tilbake til noen som trengte det, sier Frank Ivan til Åmliavisa. Han er mannen som nå huser Rom-folket i Åmli. 

I ÅMLI: Vasile Miclescu sammen med Frank Ivan utenfor Coop Prix i sentrum denne uken.
I ÅMLI: Vasile Miclescu sammen med Frank Ivan utenfor Coop Prix i sentrum denne uken.

Frank Ivan har kommet hjem fra ferie i Asia,
han forteller om hvordan det kom seg at Rom-folket fikk husvær hos mannen som flyttet hit til Simonstad for omlag 3 år siden.

– Bodde i bilen
-Jeg hadde en litt større bil før, jeg pleier alltid å slå av en prat med Vasile
(Miclescu red.anm) når jeg er på butikken, og denne gangen spurte han om jeg hadde bilen fortsatt, og om de kunne få lov til å bo litt i den. Jeg svarte at de kunne jo ikke bo i bilen midt på vinteren, dette her var vel i november. Jeg sa de heller fikk bli med meg og bo der.
Frank Ivan mimrer, 15-20 år tilbake i tid.
– Jeg bodde i bilen, det var en vanskelig periode i mitt liv. Jeg vet hvordan det er, og det var godt å kunne strekke ut en hånd til noen som trengte den, sier han.
Frank forteller han ikke har angret et sekund.
– De fikk andre etasje i huset, jeg har fortsatt litt igjen å gjøre på huset, men vi klarer oss greit. Hver dag kommer de hjem via bussen, og lager litt mat fra hjemlandet og da blir jeg bedt på middag som takk. Av og til kjøper jeg litt kjøtt og tilbehør hvis vi mangler, dessuten er de veldig greie og hjelper meg i huset. Vasile hiver seg rundt så fort jeg begynner med et eller annet, han er hjelpsomheten selv, mener Frank.

 
– Jobb på gård
Ifølge Frank er den største drømmen til Vasile å få jobb på en gård i Åmli, for ifølge sin nye husvert er han selv oppvokst på en gård, i et miljø tilsvarende Åmli.
– Har du problemer med å kommunisere?
– Nei, det tar litt tid og av og til må man bruke litt fingerspråk. Men det er aldri problemer med å skjønne hva det går i, mener Frank.
Han forteller om en dag i forrige uke hvor Vasile kom hjem, ifølge Frank kry og glad som en hane.
-Noen i Åmli hadde tatt han med seg og tilbudt ham å måke hjemme for penger. Han var så glad, og ønsker seg flere slike jobber, hevder Frank.
I begynnelsen var de flere som bodde hos Frank, men ifølge huseier så har de tre andre dratt hjem. Det skal ifølge Frank også Constantin og Vasile snart, før de atter vender tilbake til Åmli om noen måneder.
– Jeg har sagt de kan være hos meg til sommeren, så får vi heller se det an da, smiler Frank.
-Tar du penger for leie?
– Jeg kan da ikke spørre folk som ikke har penger om husleie, nei. De får bo der gratis, og de hjelper nok til. Det er bare en glede å ha dem her, sier Frank.
-Vil ha jobb
Han hevder at de to tjener lite, og at de samler opp det lille de har og tar med hjem.
– Jeg har sett husene deres innenifra på Skype når de snakker familien, det er ikke noe palass akkurat. Egentlig vil bare Vasile ha en jobb, han liker ikke å stå ute og selge de bladene hele dagen, men det er det eneste han har, hevder Frank.
– Jeg er villig til å strekke meg langt for de gutta, her er ingen bakmenn – det er ihvertfall sikkert, hevder Frank.

 

ROM: Romfolk er en gruppebetegnelse som ofte brukes i media, spesielt om rom fra Romania og Bulgaria. Det dreier seg om grupper av fattige som i årene etter EU-utvidelsen i 2007 har reist til Vest-Europa for å tjene til livets opphold. En stor del av dem tilhører minoritetsgruppa rom. I Norge er rom den offisielle betegnelsen på den folkegruppa som tidligere ble omtalt som sigøynere. Det er betegnelsen «rom» som er brukt i alle offentlige dokumenter som gjelder nasjonale minoriteter. Betegnelsen «romfolk» har trolig oppstått fordi «rom» samsvarer dårlig med norsk bøyningsmønster.

Kilde: Det norske leksikon

Drapstrusler og smørsyre-angrep

STENGT: Det var på lakkeringsavdelingen den tidligere ansatte skal ha jobbet. Angivelig var det hevn som skal ha utløst skadeverket utført på den lokale bedriften. Nå er vedkommende siktet og sitter i varetekt, foreløpig i 4 uker.

 

Daglig leder i Åmli Bilverksted, Kim Hansen fikk verkstedet sitt sprutet ned med illeluktende syre. Nå er den tidligere ansatte som ble anmeldt for skadeverk og drapstrusler, varetektsfengslet i 4 uker.

Vi skal til en fredag i januar, en annsatt i Åmli bilverksted skal innom arbeidsplassen utenom arbeidstid. Da han ankommer er verkstedet åpent, alarmen skrudd av og selv om alt tilsynelatende ser greit ut, lukter det noe inni hampen vondt der inne. Han forstår det er noe galt og ringer innehaver Kim Hansen som kort tid etter ankommer bedriften på Engenes.

Nedbemanning
Vi skal omlag en måned tilbake i tid. Over en periode har Åmli bilverksted måttet ta hensyn til flere forhold ved egen lakkeringsavdeling ved verkstedet. Styret beslutter å avvikle og de ansatte blir gjort kjent med nedbemanningen.
Ifølge Hansen skal den ansatte ha tatt det helt greit da han fikk beskjeden.
-Meningen var at vedkommende skulle arbeide ut oppsigelsesperioden. Men han møtte ikke opp på jobb, jeg skrev da en epost til ham hvor jeg fortalte ham at jeg anså arbeidsforholdet som avsluttet og ba ham levere inn nøklene, hevder Hansen.
Etter en uke hadde ifølge Hansen, ingen sett eller hørt noe fra vedkommende i bedriften.
– Vi hadde noen samarbeidsproblemer, men det virket som om han forsto beskjeden når jeg forklarte om nødvendigheten av nedbemanningen, hevder Hansen.

 
-Gjemte seg
Men 1 uke etter at Hansen skrev eposten til den tidligere ansatte, ringer lærlingen og melder fra.
-Jeg så bilen til vedkommende da jeg kjørte inn på plassen, og stilte min egen bil i veien for den. Jeg gikk inn på verkstedet og ble slått av en voldsom lukt. Han hadde gjemt seg bak en kundebil. Han sa han hadde ødelagt verkstedet, fordi jeg hadde ødelagt hans liv, hevder Hansen.

 

BILVERKSTED:  Verkstedet i Åmli opplyser til kunder at de har stengt som følge av hærverk. Den samme beskjeden gis til kunder som ringer, Åmli Bilverksted vet foerløpig ikke når de kan åpne igjen.
BILVERKSTED: Verkstedet i Åmli opplyser til kunder at de har stengt som følge av hærverk. Den samme beskjeden gis til kunder som ringer, Åmli Bilverksted vet foerløpig ikke når de kan åpne igjen.

Drapstrussel
Ifølge innehaver skal vedkommende ha uttrykt at hans liv var ødelagt fordi han var for gammel til å få en ny jobb.
-Han synes det var bare rett og rimelig at han ødela mitt, deretter forteller han at han skal drepe meg, hevder Hansen.
Mannen skal ifølge Hansen ha fortsatt med truslene inne i bilen hans.
– Jeg sa vi bare kunne glemme det med verkstedet, at det bare var materielle ting og spurte om vi ikke kunne snakke ut i bilen, men gjentatte ganger fortsatt han og true meg på livet, hevder Hansen.
-Etter en times tid sa jeg vi fikk snakkes senere. Deretter dro jeg hjem og meldte truslene og skadeverket til politiet, forteller Hansen. Politiet rykket ut og pågrep mannen.

Varetektsfengslet
Vedkommende ble altså pågrepet 13.januar og påtalemyndigheten har begjært kjennelse for varetektsfengsling av siktede i fire uker, retten fant med skjellig grunn at mistenkte kan mistenkes for en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 md. I retten erkjente siktede straffskyld og delvis straffskyld for skadeverket og truslene. Retten mener også det er grunn til å frykte for at siktede vil unndra seg straffeforfølging dersom han løslates. Mannen er nå forløpig varetektsfengslet i fire uker.

-Det lukter gammalt spy

Veien videre
Vi skal tilbake til Åmli, det har gått snart 1 uke siden hendelsen. Vi blir låst inn i verkstedet og trekker inn luften gjennom neseborene. Det lukter gammalt spy.
– Flere takstmenn har vært på stedet og flere rensefirmaer er på saken. Vi ser nå på mulighetene for å finne et middel som kan nøytralisere lukten, forteller Hansen.
Vi står hjemme i gangen hos Hansen når telefonen ringer, det er takstmannen.
– De har funnet et middel som de skal gjøre et forsøk med, og se om det hjelper, sier Hansen etter samtalen.
-Hvis dette ikke fungerer, hva gjør dere da?
– Da må vi renovere. Slik jeg har lest meg opp på smørsyre, virker det veldig vanskelig å bli kvitt. Det er uansett snakk om mange penger dette her, sier han.
Åmli Bilverksted har tidligere gjort store investeringer i selskapet ved å bygge nytt verksted på Engenes, der hendelsen nå har inntruffet.
– Vi er heldigvis godt forsikret, og har gode forsikringer på både driftsstans og skadeomfang, men dette er ikke mye gøy, sier Hansen.
Vet du hvor mye smørsyre som har blitt brukt?
– Nei, jeg aner ikke. Vi har det ikke på verkstedet, men det kan trolig bestilles på nett. Men slik jeg har forstått det skal tre dråper være nok til å sette ut en hel skole, sier Hansen.

”Hvalfangstvåpen”
I flere tidligere artikler i både Aftenposten og Dagbladet nevner man canadiske Paul Watson som leder av organisasjonen Sea Sheperd. I mange år skal Watsons gruppe ha jobbet aktivt med å hindre japanske hvalfangere fra å jakte på de store pattedyrene ved å avskjære hvalfangsbåtene og trakassere hvalfangerne ved å kaste smørsyre på dem, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Vi følger saken

SMØRSYRE:
Organisk væske med ubehagelig lukt. Finnes i fri form i svette, muskelsaft og ekskrementer, og bundet som glyserolester i smør. Syren frigjøres når smøret harskner. Finnes også i ost, hvor den er dannet ved gjæring av visse proteiner. Smørsyre kan fremstilles syntetisk og anvendes hovedsakelig til fremstilling av smørsyreestere, som pga. sin fruktlignende aroma brukes ved fremstilling av essenser og smakstilsetninger.

Kilde: Store norske leksikon

 

Strømbrudd første til mat-tap på over 100 000

Fortviler: Lillian Ramse Solvik ved Tovdal Forbruksforening er dypt fortvila over all den gode maten som ble ødelagt. Foto privat.

 

Enorme mengder tung, våt snø har også skapt store problemer i Åmli. Det gikk  trolig verst ut over Tovdal, Skjeggedal, Nelaug og Selåsvatn som var uten strøm i flere døgn. For nærbutikkene i Tovdal og på Nelaug var strømbruddet den rene katastrofen.

 

Bestyrer Lillian Ramse Solvik ved Tovdal Forbruksforening og daglig leder Lisbeth Bjorå ved Nelaug Dagligvare
forteller akkurat den samme historia. Begge butikker har fått ødelagt alt av fryse- og kjølevarer.
Bjorå anslår verdien av den ødelagte maten til å ligge på rundt 60-70.000 kroner. Ramse anslår tapet til 50.000 kroner.
På Nelaug gikk strømmen litt over klokka 23.00 fredag og var borte til klokka 14.00 søndag. Ramse forteller at butikken i Tovdal var uten strøm i 38 timer sammehengende.
– Det ble etterhvert mange varmegrader i frysediskene og melkekjøla. Jeg hadde ingen muligheter for å redde varebeholdningen med frosset kjøtt, fisk, pizza, pålegg, melk, yoghurt osv, sier Ramse og tilføyer:
– Det er helt forferdelig. Jeg er dypt fortvila.
– Men du gir vel ikke opp?
– Neida, vi skal overleve dette. Det kunne ha skjedde verre ting, som for eksempel en brann.
Noen ville kanskje tenke at de to butikkene hadde gjort lurt i å sette kjølevarene ut i snøen, for å redde dem. Men Bjorå understreker at slike desperate tiltak er ulovlig. Mattilsynet hadde trolig reagert med øyeblikkelig stengning av butikkene.
– Kundene må føle seg trygge på at vi håndterer maten etter forskriftene, sier Bjorå.
Både Tovdal Forbruksforening og Nelaug Dagligvare har små marginer å gå på når det gjelder lønnsomhet. Derfor blir slike hendelser en ekstra stor belastning.
Ramse og Bjorå bekrefter at begge butikker er forsikra mot slike hendelser, men forsikringsselskapet opererer med en egenandel, som gjør at de uansett vil tape penger.
Ramse opplyser at egendelen for Tovdal forbruksforening er på 10.000 kroner.
Hele mandagen og tirsdagen gikk med til å rydde vekk ødelagte matvarer i butikkene. Begge butikker får utover uken nye leveranser fra grossistene. Derfor vil hyllene snart bli fylt opp igjen med ferske matvarer. De vil også holde åpent som vanlig.
Snarkjøp Dølemo ligger midt mellom Tovdal og Nelaug. Her forteller daglig leder Daniela Plozicki at strømbruddet ikke har skapt noen større problemer. Heller ikke Gjøvdal Handel eller eller de to butikkene i Åmli sentrum, fikk ødelagt noen matvarer.
– Det er bare å bite tennene sammen og står på videre. Tovdølene trenger denne butikken. Vi skal klare oss, forsikrer en oppgitt men kamplysten Lillian Ramse Solvik.

Lokaltog-revolusjon

Fra 9. juni 2019 kan helt andre selskaper enn dagens NSB stå for drifta av Arendalsbanen og Sørlandsbanen. Private aktører har frist til 1. mars med å legge inn anbud på strekningene.

Resultatet er at man står overfor en tog-revolusjon hvor det i teorien kan bli et kinesisk, tysk eller svensk selskap som frakter oss til Arendal og Oslo.

KOMMENTAR: N. M
Regjeringa Solberg har et ideologisk ønske om å privatisere og konkuranseutsette enkelte oppgaver som i dag blir drevet av det offentlige. En slik oppgave er frakt av passasjerer med tog.

– Nyskaping og vitalitet
Man kan lese følgende i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet:
”Konkurranse er positivt for å bidra til nyskaping og vitalitet. Erfaringer viser at konkurranse også gir gode effekter for persontransport på jernbanen. Da det ble konkurranse om driften av persontilbudet på Gjøvikbanen i 2006, førte det til flere avganger og et redusert behov for statlig kjøp av togtransport.”

Først av flere ”pakker”
Trafikkpakke 1 Sør er tittelen på første del av denne omlegginga. Den omfatter Arendalsbanen, Sørlandsbanen og Jærbanen.
Konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 1 Sør ble sendt ut 12. oktober 2017.Fristen for å komme med anbud er 1. mars 2018.
Kontraktene skal etter planen signeres sommeren 2018 og 9. juni 2019 skal det altså være klart for første togavgang i privat regi.

Prioriteter kvalitet
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen uttalte 12. oktober i fjor at flere kriterier skal legges til grunn når de kårer vinneren av anbudet.
Prisen på anbudet skal vektes med 40 prosent og kvaliteten med 60 prosent.

De ansattes rettigheter
Når det gjelder de togansatte, hadde avisa ”Fri Fagbevelse” følgende sitat fra pressekonferansen 12. oktober:
”Lovverket skal følges til punkt og prikke for å sikre at de som jobber i jernbanen får ivaretatt de rettighetene de har i dag, og at de får en seriøs og god arbeidsgiver uavhengig av om det er NSB, Flytoget eller en annen aktør, sier Ketil Solvik Olsen”.
Det er en kjent sak at fagbevegelsen stiller seg kritisk til privatiseringa.

Konkurranse mellom ni
Ni togselskaper har så langt kvalifisert seg til å levere inn anbud. Departementet understreker at trafikken skal konkurranseutsettes i en nettokontrakt.
Dette betyr at vinnende togselskap beholder alle billettinntekter selv. Resultatet er at de får en egeninteresse av å trekke til seg flest mulig reisende.
NTB har identifisert åtte av de ni selskapene som har kvalifisert seg til å delta i anbudsrunden. Dette er Statens Järnväger i Sverige, Arriva fra Tyskland, Go-Ahead fra England, Keolis fra Frankrike og Mass Transit Railway (MTR) fra Hong Kong. I tillegg kommer de norske selskapene Flytoget, Boreal og NSB.
Det er viktig å merke seg at NSB er blant selskapene som kan vinne anbudet, men det blir da som en ny privat aktør.
Mange vil mene at de med sin erfaring og kunnskap, ikke er helt uten sjanser i konkurransen.

BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)
BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)

Vil ha tette togavganger
Departementet hevder at Trafikkpakke 1 Sør skal gi et styrket tilbud til de reisende.Anbudet forutsetter at dagens togtilbud med tilnærmet totimers frekvens på Sørlandsbanen skal videreføres.
Togtilbudet på Arendalsbanen skal samtidig forbedres, slik at det blir korrespondanse til alle dagtog på Sørlandsbanen. Dette betyr bl.a. at man må sette opp et nytt tog på kvelden.

Gjerstad og Vegårshei
Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) er opptatt av jernbanens rolle i distriktspolitikken. I fjor høst hadde han et grunngitt spørsmål til samferdselsministeren, hvor han frykta at privatiseringa skulle føre til ”en rasering av stoppstrukturen på Sørlandsbanen”.
I vårt fylke ville detbety at togene suser rett forbi Gjerstad og Vegårshei.
Ketil Solvik Olsen hadde blant anna følgende svar den 23. november:
”Det er ikke lagt opp til reduksjoner i antall stopp i forhold til dagens ruteopplegg (…)
Togoperatøren har krav om å betjene alle stasjonene, men kan selv velge å tilpasse stoppstrukturen ved at enkelte tog kun stopper ved behov, eller at det er enkelte avganger som ikke stopper på alle stasjoner osv. Det er ikke snakk om at disse stasjonene ikke skal betjenes”
Olsen avslutta svaret med å understreke at det i en oppdatering av anbudsdokumentene vil bli foretatt en presisering av kravene til betjening av stasjoner.
Mørland var i følge Agderposten ikke helt fornøyd med svaret. Han mente at man burde innføre et krav om at alle tog skal stoppe på Gjestad og Vegårshei.

Styrker Nelaug stasjon?
Noen mener at Nelaug stasjon vil befeste og styrke stillingen sin i det nye opplegget. I alle fall dersom privatiseringa innfrir forventningene.
Det er verd å merke seg at Trafikkpakke 1 Sør bare er første skritt i en omfattende privatisering av persontogtrafikken i Norge.
Samferdselsdepartementet opplyser at Nordlandsbanen, Trønder- og Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen og fjerntogtilbudet mellom Oslo og Trondheim står for tur med planlagt oppstart i desember 2019.

Gøy for togspottere
Uansett fordeler og ulemper med all denne privatiseringa, finnes det en gruppe mennesker som kan stråle av lykke i åra framover, nemlig togspotterne.
Privatiseringa kan nemlig føre til at det dukker opp nye togsett, med spennende fargeskjemaer i åra framover. Det er bare å gjøre klar kamerane.
 

Arendalsbanen: 4 Arendalsbanen er et 37 km langt sidespor til Sørlandsbanen som går fra Nelaug til Arendal.
4 Den ble først åpna fra Arendal til Froland i 1908 og så videre til Åmli i 1910. Linja ble elektrifisert i 1995.
4 Norges Statsbaner (NSB) trafikkerer i dag strekninga med et elektrisk motorvognsett Type 69.

Sørlandsbanen: 4 Sørlandsbanen er 549 km lang og går fra Oslo, via Kongsberg til Kristiansand og Stavanger.
4 Strekninga ble åpna fra Oslo til Kristiansand i 1938 og bygd ferdig til Stavanger av tyskerne under krigen .
4 NSB, CargoNet og Cargolink er operatører på strekningen.

Med hare i sikte

Snøen har lavet ned natta før, men i dag er det taust og noen få minus. Vi klyver inn i bilen der John på 77 år sitter sammen med sin trofaste følgesvenn Pia på 7 år. Men hun vil nesten ikke flytte seg for å gi plass til meg. ”Skal det være med andre på jakt også nå da liksom?”

John Sveinungsen har drevet med harejakt siden han var 16 år gammel, aldri har fascinasjonen og samspillet med hunden forlatt ham. Gjennom over 50 år har han hatt 7 ulike hunder. På Pia som er av rasen ”Finsk Støver” har han fått 80 harer.

IMG_3444

TO GODE VENNER:  John og Pia på vei til dagens jakt.

Flukten
-Det er losen som er morro å høre. Jeg trener, driver på. Det er ikke selve skuddet og at haren faller som er gøy, det er så artig når Pia har los. De unge er så hissige og vil skyte så fort de kan, der er ikke jeg, smiler han sånn ro og langlevd erfaring som bare synes i de eldre.
Vi kjører innover Gamle Gjøvlandsveien, og plutselig ved en sidevei stopper John bilen.
-Se, sier han mens stemmen har gått over i hviskemodus.
Ferske harespor.
Han kobler GPS på Pia, hun begynner umiddelbart å logre. Hun vet. Han slipper hunden slik at den kan arbeide fritt. Den slår ut.
Forsvinner med peil, ut av bildøra og inn i nysnøen. Vi går ut, fortsatt hvisker vi.
-Nå hadde vi flaks, det er nye spor dette her. Snøen har så vidt begynt å legge seg i disse sporene, sier han og peker på noen hopp fremfor oss på veien. Lengre inne ser vi flere spor, ennå ferskere hvisker John. Disse har kommet i dag tidlig, en times tid siden.
Så begynner Pia å gjø der inne, skarpe bjeff som gir gjenklang. Hun har fått los. Hun er så nærme haren at den føler seg truet, den rømmer unna i stor fart.

VENTER:  I over 50 år har John jaktet på hare. Han har alltid med seg en kaffetår og litt ved til varme når han er på jakt.
VENTER: I over 50 år har John jaktet på hare. Han har alltid med seg en kaffetår og litt ved til varme når han er på jakt.

Varme i snøen
-John kikker på GPS `n, hun er bare 30 meter inne i skauen, og beveger seg snart nordover.
-Haren er ute hele natta, beiter og finner mat. Nattdyret er glad i ospa, men bjørk også. Men den legger seg inn om morgenen. Ligger under en busk hele dagen til natten atter kommer, forteller John.
Han åpner bakluka, der har han en staut kasse med god ved, børsa ligger ved siden av. Han tar ut spaden og begynner å skuffe en grop i snøen.
– Det er fin temperatur i dag, men vi må vel ha litt varme og litt kaffe smiler han og begynner å kløyve ved. Han pleier å gjøre det slik. 77-åringen slipper bikkja og så venter han, med en kaffetår, litt sjokolade og setter seg på sekken som praktisk blir til en stol.
– Det tar nok litt tid før hun kommer nærme nok, sier han mens han tar ut noen tynne trestykker som har gitt tapt for den kvasse øksa, her brukes ikke tenn briketter – han fyrer rett på flisa og snart flammer det godt opp i snøfonna.
Men hvor mange er det egentlig som driver med harejakt her i Åmli?
– Åh, det er nå ikke så mange. En 4-5 stykker kanskje. Det er elgjakt de fleste driver med her. Men det er harejakt som appellerer til meg, Pia har 3 førstepremier og derfor blir hun også kvalifisert til champion. Han sier det ikke, men han er stolt av bikkja si. Det er et samspill dem imellom, de kjenner hverandre. Dette, er dem. Her ute.

VARME:  John tar frem børsa, pusser den litt før vi går ut i terrenget. I bilen har han også ei raus kasse med ved, for litt varme og bål er han glad i på jakt.
VARME: John tar frem børsa, pusser den litt før vi går ut i terrenget. I bilen har han også ei raus kasse med ved, for litt varme og bål er han glad i på jakt.

På beina
-Noen følger etter bikkja si, jeg gjør ikke det. Da skal de ha deg med rundt overalt. Nei, jeg slipper bikkja og setter meg til. Når den får los, merker jeg kjapt når hun er nære og kan ofte forutse hvor haren kommer ut, sier han.
Vi hører lyden av Pia blir mer intens, det slår ut noe voldsomt på GPS ‘n, hun er 200 meter inne nå.
-Nå er den ute på beina, sier John med spenning i stemmen.
På sporsnøen kan vi se hvor mange ”krumspring” haren har funnet på, og det er nesten utrolig at en hund klarer å løse slike utfordringer. Men jegeren John har over 50-års kunnskap og erfaring, han vet hvor det er mest sannsynlig at haren vil komme. Stier, vegkryss og myrkanter kan ofte være gode poster. Det er også her vår hare dukker opp.

Hare i sikte
Vi venter. 103 meter østover. Der inne i snøen hopper haren i sikksakk. Vi går ut nærmere veien, i lysningen. Vent litt nå, hvisker John. Og plutselig står den der. Avtegner seg i hvitt mot hvitt, stopper opp og folder ørene motsatt vei, før den hopper over veien og forsvinner.
Du skyter ikke?
-Nei, jeg liker best å jage jeg. Det er det som er sporten, jeg kunne skutt mange harer, men det er denne losen som er gøy. Jeg har også noen terrenger jeg leier oppe ved Tveit, men her har jeg en avtale med grunneier at jeg kan jage, sier John. Jeg vil ikke skyte uten at jeg har spurt her.
Men vår forutsetning var å dokumentere jakta fra begynnelse til slutt, fortelle historien om hvordan det er å felle en hare. Prosessen fra A til Å. Vi ringer grunneier og spør. Er det slik at John får lov til å skyte om han ser haren igjen, er det ok?
Grunneier Torald Sandnes er en raus mann. Ja, det kan dere. Han forstår at vi vil dokumentere jakta, og jeg forklarer at John ikke vil skyte uten å spørre.

HAREHOPP:  Vi hører Pia inne i skogen, og så kommer haren til syne. Krysser veien i hurtige hopp, før den atter forsvinner i skogen.
HAREHOPP: Vi hører Pia inne i skogen, og så kommer haren til syne. Krysser veien i hurtige hopp, før den atter forsvinner i skogen.

I ring
John lader børsa, en Brno med kule og hagel fra Tsjekkoslovakia kjøpt brukt i Drangedal for mange år siden. Vi går innover. Hele tiden med et blikk på GPS ‘n. Pia høres gjennom skauen.
Nå er den helt nede ved elva. Men så blir hun stille. Vi går tilbake til bålet. Venter. Minuttene går, halvtimen kommer og timene likeså. Så braker det løs igjen. Vi hører et hyl inne fra skogen. Et beskrik. Pia ser at haren forlater dagleiet, men går kjapt over til bjeffing i sin forfølgelse. Vi ser Pia jumper i nysnøen, halen går som en propell, men haren går i ring og på veien mister hun atter sporet.

Belønning
-173 meter inne nå. Vi krysser veien og går innover, fra brøytekantene og innover i marka ser vi hvor haren har hoppet.
– Det er litt av et hopp det der, over to meter ler John. De gjør slik, tar et realt byks inn og så krabber de inn når de begynner å bli kjørt. Men jeg har opplevd at bikkja har stått med haren i kjeften når jeg har kommet. Men nå er det taust fra Pia igjen. Haren går i egne veier, i ring. Og det begynner å bli tungt også for Pia. Haren har ervervet seg forsprang igjen og hopper tilbake i sporene sine, men har tatt et langt hopp til den ene siden. Pia får problemer med å følge sporet og får atter ”tap”, men det går ikke mange minuttene før hun får ”gjentak”.
Vi småsnakker i terrenget.
-Harene i Åmli er velfødde, de har gode kår. De unge som kom i våres er mindre, men fjorårets kull er store og gode. Han har kniven i sekken. Hvis Pia sørger for treff skal John sprette buken opp og innvoller tas ut. Som belønning får hunden ”veidet”, det vil si hjerte, lunger, nyrer og lever, samt blod som tømmes ut av haren.
-Men hvordan tilbereder han selv haren?
-Hahaha, jeg eter den ikke. Jeg har vel fått for mye av det. Jeg flår den, og gir bikkja innvollene og resten går i frysen til noen som kan ha det, ler han.

En dans
John er født og oppvokst på Tveit på et småbruk som nå en av sønnene hans har tatt over. Selv bor han og kona i et hus lengre nede. De har fem barn. Når John ikke er på harejakt, så danser han. Det er så artig å danse synes han.
-Det er jo på en måte en dans dette også, smiler han.
Tiden min renner ut, det har gått mange timer siden vi kjørte ut. Jeg må videre i intervju, men John blir. Han lover å ringe hvis han får noe. Men når klokka bikker halv fem og vi atter snakker med John, har han fortsatt ikke fått noe.
– Jeg så den igjen, men det var alt for langt unna til å ta et skudd, nå er bikkja sliten og jeg vil ta henne inn. Sånn er det noen ganger, det var en lur hare denne gangen, ler han.
John tar ikke på vei, han fikk gjort det han liker best. Følte samspillet med bikkja, de fikk atter en dag ute sammen. Men i dette tilfellet fikk ordtaket rett; «Ingen vet hvor haren hopper»

HAREJAKT:

Harejakt har lange tradisjoner i Norge, og er i dag en rimelig og sosial jaktform med en lang sesong. Harejakt foregår ofte i samme terreng som skogsfugl, ofte i rene barskogområder, men også i fjellterreng. Harejakt med hund er tidligere definert som Norges nasjonaljakt. Det skjedde for litt over 100 år siden, da harejakt med harehunder var den dominerende hundejaktformen i landet. I senere tid har harejakta gått noe tilbake, og spesielt de siste 15 – 20 årene. Norsk Kennel Klubb (NKK) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har gjennom mange år hatt et samarbeid om felles virksomhet for å øke jakta.

Juletrekasting!

I Gjøvdal er ikke jula over før juletreet er kasta høyt opp i lufta og deretter brent på bålet. Sist helg arrangerte Gjøvdal Friluftslag  den tradisjonsrike juletrekaste-konkurransen på Asklandsjordet. Det ble et forrykende oppgjør mellom bygdas sterke kvinner og menn.

Klokka nærmer seg 13 søndag. Et lett snødrev fyker gjennom Gjøvdal. Grå skyer dekker toppen av Vestfjellet. En diger ørn seiler selvsikker på majestetiske vinger
Vi kommer fram til Knut Vollens Plass og svinger til høyre. Høyt oppe i lia skimter vi røyken fra et bål. Vel framme møter vi Frank Sander Nilsen med familie i snøfonna.
– Nå kan jeg endelig få svidd av et lag med 30 år gammel ved. Den er knusktørr, men har mista futten, sier han og hiver på kubbe etter kubbe.

arnhild kaster langt: Arnild Smeland hevder seg helt i toppen av dameklassa med dette stillfulle kastet. Sjekk det besluttsomme ansiktet og den ivrige fansen. Juletrekasting handler om presisjon og styrke. Det gjelder å få passe høyde og fart på treet. Andre velger å kaste med toppen først, for å redusere luftmotstanden.
arnhild kaster langt: Arnild Smeland hevder seg helt i toppen av dameklassa med dette stillfulle kastet. Sjekk det besluttsomme ansiktet og den ivrige fansen. Juletrekasting handler om presisjon og styrke. Det gjelder å få passe høyde og fart på treet. Andre velger å kaste med toppen først, for å redusere luftmotstanden.

Tre i alle fasonger
Det går ikke mange minuttene før den ene gjøvdølen etter den andre kommer kjørende med et juletre på taket eller på tilhengeren.
Her er det tre i alle fasonger og størrelser. De fleste er fortsatt pene å se på, etter vanning og godt stell gjennom jula, men treet til Harald Seland ser heller stusselig ut.
– Nei, nei. Det er ikke noe juletre. Det er en pølsepinne, sier han og kommer oss i forkjøpet.

Helt fra sentrum
– Oj. Skal si det kommer mange juletrekastere. Her det folk helt fra Smeland i nord til Homdrom i syd, utbryter en stolt Øyvind Meberg.
Men så får han øye på noen spreke kropper fra Åmli sentrum og må utvide geografien betraktelig.
Akkurat da vi tror alle er på plass med sine respektive tre, får vi øye på en sparkstøtting i frisk stil nede i dalen. Det er Tove Kittelsen som kommer en smule etteranmeldt. Hun balanserer treet foran på sparken.
Snart er 40 små og store juletrekastere samla til vennskapelig dyst på Asklandsjordet.
Men før konkurransen starter må deltakerne ta til seg næring. Pølser og resten av julekakene går ned på høykant, sammen med supersterk kaffi signert Hilde Hansen Smeland.
Den oppveksende slekt har i mellomtiden inntatt bakken med ski, kjelker og akebrett.
Eldre gjøvdøler mimrer om skirenn med skythopp i akkurat denne bakken, i gamle dager. Vel, bakken er fortsatt like bratt og hylene like frydefulle.

Smeland ganger 4: Fire blad Smeland er klar til å sette avgårde. De fire er Arne, Anja, Antonie og Stian. Det er et mirakel at de klarer å balansere på den lille kjelken og enda mer imponerende at de ikke ramler i bakken.
Smeland ganger 4: Fire blad Smeland er klar til å sette avgårde. De fire er Arne, Anja, Antonie og Stian. Det er et mirakel at de klarer å balansere på den lille kjelken og enda mer imponerende at de ikke ramler i bakken.

Prangende eller lite
Så er det klart for dagens høydepunkt, nemlig juletrekaste-konkurransen. Men forsamlingen må først vedta reglene.
De blir etterhvert enige om å dele inn deltakerne i fire klasser, nemlig barn under 5. klasse, ungdommer, kvinner og menn.
Så blir det en ny diskusjon om hvilke tre de skal kaste. Øyvind er en skikkelig luring:
– Jeg vil foreslå at vi kaster våre egne trær. Så kan alle de som brisker seg med store prangende juletre endelig få svi, sier han og sender et skeivt blikk på sitt eget eksemplar av arten.
Juletreet til Øyvind Meberg er så lite og puslete at det kunne stå på en hattehylle.
Men også her seirer rettferdigheten. Gjøvdølene blir enige om at alle skal kaste det samme treet.
Så er det klart for konkurransen. Det blir et forrykende oppgjør med luftige svev. En skistav markerer rekorden.
Noen kaster fra en stående posisjon. Andre har tilløp Noen ramler i startgropa, sammen med treet. Andre kaster treet i feil retning og holder på å treffe publikum.

nesten st.Hans: Man skulle nesten tro at denne flokken med gjøvdøler feirer St.Hans. Men snøen avslører at det er feil årstid.
nesten st.Hans: Man skulle nesten tro at denne flokken med gjøvdøler feirer St.Hans. Men snøen avslører at det er feil årstid.

Dopa på pølser?
Det viser seg etterhvert at noen kaster juletreet mye lengre enn de andre. Dette får Øyvind til å reagere.
Han forlanger dopingtest av deltakerne. Mannen har nemlig mistanke om at alle pølsene og julekakene går rett i blodet og fungerer som prestasjonsfremmende dop. Men mannen taler for døve ører.
Så er det klart for premieutdeling. En gjøvdøl jobber i et firma som sitter igjen med julegaver, som ingen har henta. Så her vanker det både termoser og flott turutsyr.

Fire stolte vinnere
Øyvind Smeland er beste deltaker i den yngste klassa. Eiving Askland vinner ungdomsklassa. Anlaug Askland er beste dame og Tore Egil Kittelsen beste herrekaster.
De fire mottar applaus og beundrende blikk. Nå kan de gå rundt å skryte av at de er Gjøvdal-mestere i juletrekasting.
Med konkurransen vel overstått, er det klart for den store finalen. De siste vedkubbene blir kasta på bålet. Med vemod og tårer i øynene, kaster gjøvdøl etter gjøvdøl juletreet på bålet.
Vel, tårene har kanskje en annen forklaring. Vi skal ikke påstå at følelsene er så voldsomt sterke denne 20-dag jul. Det kan like gjerne hende at tårene skyldes all røyken.
Også her kommer Øyvind Meberg med en betimelig kommentar. Han lurer på om det ikke hadde vært lurt å varsle luftfarten om all røyken som stiger opp fra Asklandsjordet.
– Det kan hende noen fly blir askefaste, kommenterer han.
Snart er siste rest av årets julefeiring gått opp i røyk. Juletrekasting-9-NETT

 

gjøvdøl i farta: Tove Kittelsen ankommer i frisk stil. Vi kan også observere en skiløper med juletre under armen
gjøvdøl i farta: Tove Kittelsen ankommer i frisk stil. Vi kan også observere en skiløper med juletre under armen

Gjøvdal Friluftslag
Hilde Smeland er primus motor i Gjøvdal Friluftslag. Hun forteller at juletrekaste-konkurransen ble arrangert for første gang i 2012. I fjor ble den imidlertid avlyst på grunn av snømangel.
Friluftslaget kan ellers vise til stor aktivitet året rundt. De arrangerer bl.a. padleturer, St.Hans-feiring, fiskekonkurranser, skiturer og fotturer. Arrangementene er åpne for alle, også eventyrlystne folk fra sentrum.
Vi kan trygt slå fast at gjøvdølene er flinke til å utnytte naturen i ”Bygda med villmark & varme”.

Satser på omstilling

FREMTID: Prosjektleder John Salve Sigridnes har troen på fremgang og har store tanker for Åmlis fremtid. Men man må satse helhetlig for å få noe til, sier han.

Hvis man som kommune søker og blir klassifisert som et omstillingsområde, kan det følge mange millioner med. Nå vil Åmli kommune se på muligheten for en slik endring.

 

Hva skjer med Åmli VGS? Prosjektleder John Salve Sigridnes har vært travel.
-Bygningsmassen der oppe er et dårlig utgangspunkt, det er ikke lett å selge det videre, sier han.

Skoletomta
Ved sist korsvei estimerte man at man måtte punge ut med 40-50 millioner kroner for å få bygningsmassen opp å stå til dagens standard og krav.
-Det er ikke en god deal å overta bygningsmassen, for det er ikke bare tale om å ruste opp, men det skal også driftes videre, sier Sigridnes.
Derfor har man nå tenkt, større.
-Hvis vi river bygningsmassen, så er det fortsatt en attraktiv tomt. Vi har en visjon om noe varig, robust, seriøst og som skal skape utvikling i Åmli. Vi er ikke interessert i aktører som kun kommer for å trekke ut restverdi, eller for å si det annerledes. Det er ikke kortsiktige opportunister vi vil ha hit. Det er noe varig, noe helhetlig som involverer tyngre aktører som vil være med på en satsing, sier prosjektlederen som mener det er potensiale for å bygge noe større.
-Skoletomta kan utvikles, vi har allerede Åmlihallen og hybelbygg. Området er ferdig regulert, det er en kunstgressbane her og lagt til rette for idrett. Vi er nå i en dialog med fylket for et utviklingsløft, forteller Sigridnes. Og med utviklingsløft mener han omstilling. For nå går vi en spennende tid i møte. Omstillingsområder er vanligvis kommuner eller regioner hvor det lokale næringslivet forvitrer eller blir kraftig bygget ned, og mange arbeidsplasser går tapt. Kommuner som får status som omstillingsområder, får overført midler fra fylkeskommunen over en periode på inntil 6 år. Pengene skal gå til omstillings- og nyskapingsarbeid.

”Det er ikke  kortsiktige opportunister vi vil ha hit”

Satser
Åmli kommune skal altså nå i samtale med Aust Agder fylkeskommune. I avklaringsfasen utarbeider fylkeskommunen en samfunnsmessig konsekvensanalyse for området som skal søke omstillingsstatus. Analysen skal dokumentere situasjonen for næringslivet og sysselsettingen i det aktuelle området. Det er resultatene fra konsekvensanalysen og søknaden fra kommunen som er grunnlaget for fylkeskommunens søknad til KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) om omstillingsmidler for området. Når fylkeskommunen har gitt en kommune omstillingsstatus og bevilget midler til å lage en plan for omstillingsarbeidet, er strategifasen i gang. Strategi- og forankringsfasen gjennomføres som et prosjekt på oppdrag fra kommunen. Kommunen oppnevner en prosjektansvarlig og en styringsgruppe, og vil ofte engasjere en ekstern prosjektleder. Prosjektorganisasjonen skal utarbeide forslag til omstillingsplan og handlingsplan for første gjennomføringsår. Som kunnskapsgrunnlag for omstillingsplanen skal det utarbeides en utviklingsanalyse. Analysen skal identifisere områdets konkurransefortrinn og utviklingsmuligheter. Hvis omstillingsområdet mottar tilsagnsbrev fra fylkeskommunen, kan gjennomføringsfasen starte.

Lederstjerner
Denne gjennomføringsfasen kan vare i inntil 6 år. Fylkeskommunen skal hvert år vurdere om fremdriften er tilfredsstillende, og bevilge omstillingsmidler for neste periode.
-Vi er fortsatt tidlig i fasen, men styringsgruppen har vilje til å satse og alt skal også forankres politisk og administrativt. Vi gjør nå et ærlig forøk på å få noe til. Se på Lyngdal som har doblet innbyggertallet sitt siden 1980. Se på Kviteseid eller Evje. Dette er ledestjerner, kommuner som har fått omstilling til. Vi kan også klare dette, hvis vi våger, sier Sigridnes

Arbeidsplasser
Det er ikke bare Åmli som sliter med å ruste opp når noe bygges ned. Men har man fokus på utvikling, har man et dedikert organ og vilje til å møte nye miljøer, ikke minst mot til å satse, så kan man få til mye, sier Sigridnes.
Åmli vil nå støtte seg til kompetansen i Innovasjon Norge i prosessen, det hele kan munne ut i en konkret aktør og reelle arbeidsplasser i Åmli.
– Her må vi tenke helhetlig, sammen med kommuneplanen og Biozins planlagte satsing. Hvis vi lykkes med dette, og får dette prosjektet må også kommunen være forberedt på å bidra betydelig. Også med midler. Det er spennende tider, og det er derfor det er så viktig at vi ser ting i sammenheng det neste året, avslutter han.

Ordfører holder tilbake dokumenter

ARKIVERING: Ordføreren i Åmli, Reidar Saga forteller at han har holdt tilbake referater fra journalføring fordi han anså det som svært uheldig at partene i saken kunne lese referatene under en pågående sak om det psykososiale arbeidsmiljøet i kommunen. På direkte spørsmål forteller arkiv og systemansvarlig i kommunen, Arnhild Smeland at hun har forståelse for ordførerens vurdering. Men når vi spør om hun mener det rent faglig er brudd på offentlighetsloven, svarer hun ja. Forhandlingsutvalget selv mener ikke de har brutt loven.

 

Forhandlingsutvalget med ordfører Reidar Saga i spissen, unnlot å journalføre alle møter i saken om det psykososiale arbeidsmiljøet i Åmli kommune. Det skulle gå nesten 11 måneder før et eneste dokument ble levert inn.

Fra mars 2017 til januar 2018 ble ikke et eneste dokument i saken levert til arkivering. Fortsatt er ingen referater innlevert ifølge arkiv og systemansvarlig i kommunen. Hun mener det er brudd på offentlighetsloven. Men har forståelse for at det er en kinkig sak.

Uheldig
Gjennom lang tid har vi fulgt med på postlistene, for hvorfor kommer det aldri noen anføringer på møter som er holdt for å sikre arbeidsmiljøet på rådhuset? Vi får audiens på ordførerens kontor og spør.
Hvorfor spør du om dette nå?
Fordi jeg lurer på hva som er gjort i saken, og hvorfor det ikke er noe som indikerer møter i postlistene.
-Vi avgjorde å holde dokumentene unna journalføring fordi impliserte i saken og alle på rådhuset dermed kunne lese referatene. Det mente jeg var uheldig, og jeg beholdt derfor referatene her inne hos meg, sier ordføreren.
Så du har unnlatt å journalføre alt?
Vi var i kontakt med KS sin advokat der vi spurte ham til råds, vi fikk beskjed om at vi måtte journalføre, men at det ikke trengte å skje nå, sier ordføreren.
Har du på noen måte skjult andre dokumenter, eller bevisst ventet med å arkivere fordi du ikke vil at folk skal ha innsyn?
Nei, overhodet ikke. Du må forstå at dette var en veldig uheldig situasjon, her kunne altså involverte i saken lese referatene mens saken pågikk. Jeg kunne ikke la det skje. Jeg har nå levert en liste til journalføring.
-Når gjorde du dette?
-I går, sier han.
Vi skriver januar 2018.

-Jeg får utlevert et dokument som henviser til 48 ulike datoer. Et av punktene er sladdet. Resten er oppgitt med hva slags møte det er tale om, og med hvem. Ifølge ordføreren er samtlige referater fortsatt holdt tilbake.
Men tror du det blir mer behagelig å arkivere dem for partene når saken er avsluttet?
Ja, det tror jeg faktisk.
Jeg vil også si at arkiv og systemansvarlig har mast veldig på meg for å få dokumentene arkivert, legger ordføreren til.
Føler du at du har fulgt opp prosessen med arbeidsmiljøet i kommunen på en god måte?
-Ja, jeg føler jeg har gjort det jeg skal gjøre, sier ordføreren.
Vi ringer til Hans Fredrik Tangen og spør om det medfører riktighet at de tre har bestemt å unndra dokumenter fra journalføring inntil videre.
-Vi har ikke aktivt tatt stilling til det, men jeg har kjent til at journalføring har vært et spørsmål. Jeg forutsetter at kommunen følger både lover og regler, både angående journalføring og alt annet kommunen driver med. Jeg er ikke kjent med at forhandlingsutvalget eller ordfører egenhendig har brutt regler om journalføring i denne saken, sier Tangen.
Vi ringer også Margit Smeland som er en del av utvalget for å få en kommentar, men vi får ikke tak i henne når vi ringer.

Vi spør advokaten
Vi tar kontakt med advokaten det refereres til på listen og skriver; Jeg har vært i kontakt med ordfører Reidar Saga, fordi jeg har etterlyst dokumenter som skulle vært journalført, men som aldri har dukket opp i postlistene. Listen, som ordføreren selv ga meg i går, og som han la til arkivering onsdag, refererer til ditt navn på posten 30.08.17 ”sender epost til advokat Frode Lauareid, og avtaler møte i Oslo 15.09.17 og; 15.09.17 Møte med KS advokatene i Oslo. Forhandlingsutvalget og advokat Frode Lauareid.
I mitt intervju med ordfører i går, sier han; – Vi hadde en samtale med advokaten i KS, der vi forklarte problemet med journalføring. ( han forklarer selv i intervjuet at forhandlingsutvalget Reidar selv, Margit Smeland og Hans Fredrik Tangen var enige om å ikke levere inn referater angående det psykososialt arbeidsmiljø i Åmli kommune til arkivering fordi impliserte i saken kunne lese referatene. Reidar Saga sier at han spurte advokat i KS (deg) og at du hadde svart ; «det må journalføres, men det må ikke gjøres med en gang» Første post på listen er datert 1.mars i fjor, Saga tok ikke kontakt med deg før 25.august, og det skulle ennå ta ytterligere 5 måneder før han for to dager siden leverte omtalte liste til arkivering. Han forteller også at referater fortsatt er holdt tilbake, av samme grunn som tidligere. På listen er det 48 poster. Først av alt; bekrefter du å ha sagt dette til ordføreren i gjeldende sak?
Hvis nei, fortell meg hva du rådet ham til i denne saken.
-Utgangspunktet for journalføring i kommunal sektor følgjer av arkivforskrifta. Kort sagt er det slik at kommunen skal jounalføra inngåande og utgåande dokument dersom dokumenta er gjenstand for sakshandsaming og dokumentet har arkivverdi. Når det gjeld organinterne dokument, skal desse journalførast så langt organet finn det tenleg. Referat gjeldande arbeidsmiljø vil i dei fleste tilfella vera organinterne.
Dokument som kommunen ikkje har fått inn kan av opplagde grunnar ikkje journalførast. På det tidspunkt eg hadde møte med ordførar var det ikkje avklart om det skulle bli noko sakshandsaming. Tema for møtet var å drøfta nettopp det, om det var hensiktsmessig eller ikkje å iverksetja sakshandsaming. Så kan det også vera saker der ein av omsyn til andre tungtvegande interesser må utsetja journalføringa. Det kan vera særleg aktuelt for å ivareta teieplikta, skriver advokaten i sitt svar.

”- Ja, jeg mener dette er et brudd på offentlighetsloven”

– Svarer ikke for KS
Jeg vil gjerne ha en uttalelse fra KS på deres mening om når kommuner bør journalføre sine dokumenter generelt?
– Eg kan ikkje svara på vegner av KS. Eg er tilsett i advokatavdelinga i KS. Advokatane i KS svarer ikkje for KS, men svarar overfor dei einskilde medlemmene som tar kontakt for å få bistand frå advokat. Dei synspunkta eg i slik samanheng gjev uttrykk for, hefter ikkje KS for. For mitt arbeid gjeld advokatforskrifta.
-Mener du det er lov å bevisst unndra dokumenter fra journalføring i nesten 11 måneder, på bakgrunn av at impliserte i saken har tilgang til å lese dokumentene «på» huset?
-Det kjem an på korleis desse dokumenta står seg i høve reglane om journalføring. Eg kjenner ikkje innhaldet i dokumenta og kan difor ikkje svara konkret på det. Dersom dette var organinterne dokument, så vil det vera greitt. Sivilombodsmannen har sagt at det er opp til forvaltningsorganet sjølv å avgjera om slike dokument skal journalførast. Om det er dokument som har komme inn til organet, så er det spørsmål om dokumentet inngår i ei sakshandsaming eller ikkje.
Har dere hatt andre henvendelser fra kommuner med samme problemstilling?
-Det har eg ikkje oversikt over.
For ordens skyld, stiller jeg ikke spørsmål om innsyn i dokumenter, det jeg stiller spørsmål om er hvordan KS stiller seg til at kommuner ikke journalfører på nesten 1 år, og om dere mener dette som oppgis gir legitim grunn?
-Som tidlegare sagt, så ligg det ikkje til meg å svara på vegne av KS, svarer advokaten.

Forstår ordfører
Samtidig som vi stiller spørsmål skriftelig til advokaten, sender vi også en epost med spørsmål til arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune, Arnhild Smeland.
-”Jeg har hatt et intervju med ordfører i går, med formål å finne ut av hva som er gjort i saken med arbeidsmiljøet på rådhuset som skulle følges opp. Jeg har ikke kunnet finne noe i postlistene som indikerer at møter er journalført over en lengre periode nå. I går fikk jeg også en liste med møter som ordføreren forteller er journalført. Denne listen strekker seg tilbake til 01.03.17, og frem i tid – 15.01.2018. Ordfører forteller at dette først ble journalført i går, (bekreftet i resepsjonen) men at han fremdeles har unnlatt å levere inn referater til journalføring.
Før Smeland tar stilling til spørsmålene listet opp videre i eposten vi ber henne besvare, skriver hun dette;
– Jeg vil gjerne nevne at jeg, som ansatt i rådmannens stab, er ”innblandet” i arbeidsmiljøsaken, og derfor er dette litt vanskelig. Jeg kan også forstå ordførerens motiv for å ikke journalføre/arkivere disse dokumentene.”

Krav i lov
Rent faglig vil jeg gi følgende svar på spørsmålene du stiller:
-Du er arkivansvarlig i Åmli. Har du hatt kjennskap til dette? ( ordfører sier her at du har mast på dokumenter, stemmer dette? ) Jeg vil gjerne ha svar på hva du mener om at dokumenter er holdt tilbake over så lang tid.
– Ja, jeg har kjennskap til dette. Jeg sendte 02.10.2017 en epost til ordfører, varaordfører og Hans Fredrik Tangen (som utgjør forhandlingsutvalget som formannskapet har utpekt til å følge opp denne saken), der jeg påpekte at jeg er kjent med at det har vært møter om denne saken helt siden april 2017, uten at jeg kan finne dokumentasjon på dette i arkivet. Jeg understreket kravene i offentleglov og arkivlov, og ba han om å sørge for at dokumentasjonen ble journalført/arkivert.
Han svarte meg da (muntlig) at dette bevisst ikke er blitt journalført/arkivert. Jeg gjentok da at jeg ser på det som brudd på offentleglova å ikke journalføre disse dokumentene fortløpende, og ba han om å vurdere dette på nytt. I skrivende stund er ingenting journalført, bortsett fra den listen du nevner som kom inn i arkivet forrige uke, svarer Smeland.

-Brudd på loven
Mener du, på bakgrunn av din stilling at offentlighetsloven er brutt, forklar hvorfor/hvorfor ikke du mener det du svarer.
-Ja, jeg mener dette er brudd på offentleglova. En kommune er underlagt journalføringsplikt og arkivplikt (offentleglova § 10). Journalføring skal skje fortløpende. Det skal fremgå hva dokumentet handler om og hvem det er sendt til/mottatt fra m.m. Så kan vi selvsagt unnta opplysninger i dokumentet og i journalen fra offentlighet, dersom det er hjemmel for det. Vi kan også bruke ekstra streng tilgangsstyring på enkelte dokumenter i systemet, dersom det er behov for å skjerme opplysninger ekstra. Men vi kan ikke unnta dokumentene fra journalføring, det mener jeg er brudd på lov, skriver Smeland.

Stort fokus
-Kjenner du til andre dokumenter som har vært «holdt» tilbake fra journalføring de siste fem årene av ordfører? I så fall, hva/og når?
-Nei, jeg kjenner ikke til konkrete saker der dette har skjedd tidligere.
Hva mener du er forsvarlig mht til tidsaspekt som arkivansvarlig? (Kan du si noe om hvilke frister du opererer med i forhold til arkivering av møter/referater osv)
-I dokumentsenteret (altså der det meste av inngående post til kommunen journalføres/arkiveres) tilstreber vi å være ajour til enhver tid når det gjelder journalføring/arkivering. Selvsagt forekommer det etterslep, men det er aldri snakk om mer enn et par uker. I tillegg til den posten som blir journalført/arkivert i dokumentsenteret er alle saksbehandlere/ledere ansvarlige for journalføring/arkivering av epost de mottar, og dokumentasjon de selv produserer. Her har jeg naturlig nok ikke fullstendig oversikt over eventuelle etterslep. Men ved opplæring/veiledning er dette et tema vi har stort fokus på, og våre rutiner (se vår arkivplan) tilsier at det skal journalføres/arkiveres fortløpende, og at det ikke er tillatt å starte saksbehandling av et inngående dokument før dette er arkivert.
Jeg mener vi er gode på dette i Åmli kommune, svarer Smeland.

Kaster ikke mat, gir det til bonden

 

BILLIGERE:  Hilde Bjorå Wiik priser ned frukt og grønt som begynner å ”dra på dagene”. Både poteter, blomkål og bananer i poser til en billigere pris, sørger for at varene ofte blir solgt. Det de ikke blir kvitt på den måten, samles opp og gis bort til en lokal bonde. Joker har også egen disk med varer på tilbud. – Like gode og mye billigere, sier Hilde. 

I Norge kaster vi over 350 000 tonn mat som kunne vært spist. Dette skjer mens den verste sultkrisen på flere tiår har rammet flere steder i verden. Men på den lokale Jokerbutikken priser de ned varer og gir alt av frukt, grønt og brød til en lokal bonde.

Ifølge Matvett på matsvinn.no var det totale matsvinnet på 355 128 tonn i 2015. 74 404 tonn matsvinn står matindustrien for, mens det kastes 3 067 tonn i grossistleddet, 60 177 tonn matsvinn i butikkleddet og hele 217 480 tonn matsvinn hos oss, forbrukerne. Dette matsvinnet representerer en verdi på omlag 20 milliarder kroner. En gjennomsnittsperson kaster 42,1 kg mat per år (2015)og en gjennomsnittshusholdning kaster mat for
5 800 kroner hvert år. Matsvinnet fra husholdningene utgjør 13 % av forbruket – det betyr at hver åttende handlepose havner i søpla.

ANSVAR:  Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.
ANSVAR: Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.

Glade dyr
Men i Åmli tas det grep. Vi går inn på den lokale Joker-butikken i Åmli og spør den smilende dama bak kassa, om ryktene jeg har hørt er sanne. Gir de bort maten istedenfor å kaste den?
-Joda, vi legger frukt og grønt med små skjønnhetsfeil til redusert pris i en egen kurv. Vi har også en kjøle der alt av «best før dato» som egentlig betyr at det er holdbart mye lengre, ligger. Og alt av brød , frukt og grønt som mange andre butikker kaster, det gir vi til en lokal bonde som henter det opp til flere ganger i uka. Det blir dyra glade for, og vi får en god følelse av at maten kommer til nytte, smiler Hilde Bjorå Wiik.
Dette har Joker bedrevet i alle årene hun har vært ansatt, som nå er 6 år.
-Jeg har begynt å legge bananer i poser, blomkål og poterer i nedprisede poser når de nærmer seg utløp. På den måten får vi solgt maten, uten at den må kastes. Det er jo for galent å kaste en blomkål selv om den har noen få sorte prikker på seg, eller bananen er litt myk. Jeg kjøper masse mat til min egen husholdning til halv pris. Mine unger er vokst opp på det og vi har aldri blitt sjuke, ler hun.
Hun holder opp en blomkål som ser helt grei ut. Forskjellen? Fra 24,90 til 10 kroner. Poteter står også her, til redusert pris.
-Før i tia var det aldri utløpsdato på poteter, og vi greide jo oss da også. Det er flott hvis noen kan bruke de før de må kastes, smiler Hilde.

ANSVAR:  Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.
ANSVAR: Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.

Like god
På bakrommet får vi tak i daglig leder på den lokale Jokerbutikken.
-Jeg har holdt på med dette i flere tiår, så lenge jeg har drevet her egentlig. Det er for galt å kaste så mye mat hvis den kan være til nytte for andre. Det er også viktig å prise ned varer, som egentlig er helt fine. På den måten kan forbrukeren selv velge å handle til redusert pris og vi minsker matsvinnet, smiler Gunne Mjaaland.
Han føler folk har mer fokus på matsvinn, nå enn før.
-Vi følger selvfølgelig alle reglene som er for de enkelte varene, men vi opplever å bli kvitt en rekke varer ved nedprising i forhold til dato. Selv prøver jeg også å være flink til å benytte meg av varer som er nedpriset, det er jo like god mat, sier Mjaaland.

BEGRENSET HOLDBARHET:  Coop skilter med nullvisjon for matavfall i sine butikker og for å redusere mengden mat som blir kastet i butikk priser de ned varer før utløpsdatoen. Vi finner varer til 40 % i den lokale butikken, men alt av frukt og grønt, kastes rett i søpla i sorte sekker.
BEGRENSET HOLDBARHET: Coop skilter med nullvisjon for matavfall i sine butikker og for å redusere mengden mat som blir kastet i butikk priser de ned varer før utløpsdatoen. Vi finner varer til 40 % i den lokale butikken, men alt av frukt og grønt, kastes rett i søpla i sorte sekker.

Ekstra mør
Åsta Skarmyr kommer til kassa, hun er slettes ikke klar over at den lokale matbutikken donerer det som egentlig skal kastes til en lokal bonde.
Så kjempeflott! Da kommer det jo til nytte istedenfor å kaste det, utbryter hun.
-Er du flink til å bruke opp mat hjemme, og kjøpe til nedsatt pris?
– Ikke så flink som jeg burde sikkert, men jo. Vi prøver da å gjøre så godt vi kan og være bevisste på det, sier hun.
Jukka Willman som også er kunde, er helt enig.
– Det er bra. For det er ikke en god ting å kaste mat. Nedsatte priser på mat slik at folk kan velge er også helt perfekt, sier han før han går ut av døra med handleposen.
– Kom hit skal jeg vise deg disken her borte, jeg har akkurat hatt en opprydning. Men det er da noe igjen, sier Hilde.
-Du skjønner det er forskjell på «best før», og «siste forbruksdag», så her legger vi varer med «best før», det betyr egentlig at varen er helt fin lenge etter datoen. Så her har vi egg, biff, ost, smør.
– Du er ikke redd for at den skal være dårlig?
– Nei, langt derifra. Vi har folk som kommer inn hit og kjøper biff og ost, men lar den ligge ennå litt til for at den skal bli bedre, ler hun og holder opp mørnet biff i pakke.

KASTES:  I søppeldunkene i Åmli, kastes alt av frukt og grønt fra den lokale Coop-butikken i plastsekker. Frukt og grønt som tilsynelatende er fullt spisbare havner her.
KASTES: I søppeldunkene i Åmli, kastes alt av frukt og grønt fra den lokale Coop-butikken i plastsekker. Frukt og grønt som tilsynelatende er fullt spisbare havner her.

Penger spart
-Alle har ikke like god råd i kommunen heller, og når du kan få god mat til halv pris så synes jeg det er flott at den kan bli brukt. Det er jo helt forferdelig å kaste bra mat. Og det er jo lurt også, jeg for eksempel, sparer masse på å kjøpe nedprisede varer, sier hun.
Våre nye landsmenn er flinke til å bruke ordningen. Og vet du hva. Appelsiner som kanskje er litt myke, er perfekt til appelsinjuice. Myke bananer til smoothie og epler med litt brunt på til eplekake. Det er jo dumt å la være, smiler Hilde.
Rett i søpla
Vi tar turen til andre enden av Gata og til Coop Prix for å høre hva slags ordning de har der.
-Joda, vi har nedprisede varer i kjølen og i kurv ved kassa. Vi opplever å få solgt ut overraskende mye av dette og det blir det mindre matsvinn av, sier butikksjef Lene Askeland.
Men når det gjelder frukt og grønt, så prises ingenting ned og alt kastes i søpla, det er foreløpig retningslinje for hele kjeden, som også den lokale butikken må forholde seg til, ifølge butikksjefen.
-Det gjøres ikke forskjell på by og land, og det er klart vi lokalt ser muligheten for det. Men hvis en bonde i Åmli melder seg til oss, og vedkommende kan ta imot en god del – så er det bare å ta kontakt med meg, så skal vi sende en henvendelse til hovedkontoret for å se om vi også kan få en slik ordning på plass. Men vi kan ikke ha mange små som vi skal levere til, sier Askeland.

”Hvorfor setter de ikke frem en kasse med gratis frukt og grønt, isteden for å kaste det?

Gi bort isteden?
Per nå kaster de altså alt av frukt og grønt, men dette går ikke i ”matdunker” til gjenvinning. Først legges frukt og grønt i sorte søppelsekker og så rett i dunken. Det kommer i skarp kontrast til skiltet inne i butikken ved de nedprisede varer, der Coop-kjeden skriver de har en nullvisjon for matavfall.
Butikken er også plaget med tyveri fra de samme dunkene. Ergo, noen synes maten fortsatt er attraktiv.
– Jeg skjønner ikke at de orker å gå nedi der, men jo. Vi er litt plaget av tyveri, men vi kan ikke overvåke søppeldunkene, sier butikksjefen.
Alt av brød som ikke selges fra butikken blir sendt tilbake som retur ifølge butikksjefen.
Tidligere har kunde og Åmlibeboer, Magnhild Jones Gilje, som også jobber i Åmliavisa på grafisk, sendt en klage til Coop sentralt, der hun spør om hvor matavfallet tar veien.
I eposten fra Coop svares det blant annet; ”Store deler av maten som ikke blir solgt blir gjenvunnet som dyrefor eller biogass.”
Men det er vel ikke det som skjer med de sorte søppelsekkene fulle av frukt og grønt…(?)
– Hvorfor setter de ikke ut en kasse med frukt og grønt som er gratis i butikken da, slik at folk som ønsker å bruke det de ellers hiver, kan ta det med seg. Det må vel være bedre enn å kaste brukbar mat. I større byer i Norge gjør de det i flere lokale butikker. Ja, selv lokalbutikken i Gjøvdal har av og til en kurv med frukt som gis bort, før den kastes. Det er et godt tiltak, synes jeg, sier Jones Gilje.
Vi spør butikksjefen på den lokale Coop butikken om hun føler folk er blitt flinkere til å bruke muligheten til å kjøpe nedprisede varer?
– Ja, det synes jeg absolutt vi kan merke i butikken. Og det synes jeg er en bra ting. Også hjemme prøver jeg å bruke opp den maten som er, slik at matsvinnet ikke blir så stort, sier Askland.

 

DETTE ER LOV:
Ifølge Mattilsynet er det tillatt å levere visse typer matsvinn fra dagligvarehandelen til dyrehold med matproduserende dyr og fôre dyrene med dette.
Virksomhetene som leverer, må registrere seg hos Mattilsynet og etablere et minimum av internkontroll for å sikre trygt fôr.
Fra dagligvarehandelen er det frukt og grønt, korn samt bakervarer som ikke inneholder kjøtt eller fisk som kan leveres direkte til dyrehold med matproduserende dyr. Det skal ikke leveres animalske biprodukter direkte til bønder. Dette gjelder kjøtt, fisk, egg, melk og produkter der disse inngår. Det er unntak for bakervarer som inneholder melkeprodukter og egg.

REDUSERT:
I sluttrapport fra ForMat-prosjektet, matsvinn i Norge 2010-2015 (Østfoldforskning) har Matsvinn fra matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning, blitt redusert med 12 % fra 2010 til 2015. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer. ¼ av utslippene fra personbiltransporten i Norge.

APP SKAL
REDUSERER MATSVINN:
Too Good To Go er en app/nett-basert tjeneste som skal bidra til å redusere matsvinn. Butikker, hoteller, restauranter, kantiner og bakerier skal kunne selge ferdiglaget mat og dagsferske varer som ellers ville ha blitt kastet mot slutten av dagen. Overskuddsmaten selges billig og forhåndsbetales via appen eller nettsiden og hentes av kunden 10-20 minutter før/etter stengetid, melder Too good to go i en pressemelding til avisen.