Mister fasttelefonen

ØNSKER Å BEHOLDE TRYGGHETEN:  Hjalmar Kil hjemme på kjøkkenet der fasttelefonen har representert en trygghet for 81-åringen som bor alene med veldig klein mobildekning. Han er fortvilet over at tilbudet nå forsvinner. 

 

Hjalmar Kil i Åmli har fått et brev fra Telenor, nå mister han fasttelefonen. Han er fortvilet, og føler seg maktesløs.

Vi har slått opp adressen til Kil på kart, og kjører inn mot Fiskvatn der huset til Kil står avmerket. Vel fremme finner vi ikke huset, og ringer mobiltelefonen til Kil, men blir brutt. Vi får ikke kontakt på grunn av mangel på dekning der Kil bor. På fasttelefonen får vi imidlertid tak i ham, og får oppgitt at etter kommunen for noen år siden kom med nye adresser, så er huset feilplottet inn på kartet. Kil bor langs hovedveien, og man skal ikke ta av inn til Fiskevatn i det hele tatt.

Finner ikke frem
-Alle som sjekker kartet kjører feil, sier Kil når vi kommer frem til riktig hus.
Hva skjer hvis ambulanse skal finne frem?
-Hvis de ikke har lokalkunnskap om hvor jeg bor, kjører de også feil. Det samme gjelder postmannen, sier Kil.
I 2015 kom det artikler på nett, Telenor dropper planene om å kutte ut fasttelefonen, nå kan du få beholde den så lenge du vil, kunne vi lese. Men så kommer 2017, og Telenor får hastverk med å fase ut kobberet. Hjalmar Kil i Åmli er en av dem som har fått kroken på døra-brevet i posten. Han er ikke alene.

FUNGERER IKKE: Hjalmar Kil (t.h) sammen med Gunstein Krossbekk utenfor huset til sistnevnte. Krossbekk forteller at han må opp på låvebrua bak for å få dekning, og det er på en god dag. Han er fortvilt over den eksisterende telefonen han nå har, som ikke fungerer, selv med antenne. Han vil bestille ny, men hva om det ikke fungerer og noe skjer, er det forsvarlig, spør de.
FUNGERER IKKE: Hjalmar Kil (t.h) sammen med Gunstein Krossbekk utenfor huset til sistnevnte. Krossbekk forteller at han må opp på låvebrua bak for å få dekning, og det er på en god dag. Han er fortvilt over den eksisterende telefonen han nå har, som ikke fungerer, selv med antenne. Han vil bestille ny, men hva om det ikke fungerer og noe skjer, er det forsvarlig, spør de.


Null mobildekning
I brevet Kil har mottatt står det; ”Som en del av Telenors planer for modernisering og videreutvikling av telenettet vil ditt telefonabonnement nå bli levert på ny teknologi. Ditt nåværende telefonabonnement blir avsluttet 31. oktober 2017. Som en erstatning tilbyr vi deg en løsning over mobilnettet. Mobil hjemmetelefon.”
Hjalmar Kil plukker opp mobiltelefonen som ligger på kjøkkenbordet.
-Jaja, her er det ingen dekning, så lykke til med det, sier han mutt.

-Blir vel liggende
Men i brevet står det også at man kan få tilsendt ett kostnadsfritt telefonapparat som er tilpasset med SIM-kort. Dette apparatet krever strøm, men er også oppladbart. ”Hvis du ikke har tilstrekkelig mobildekning, så vil vi kunne kostnadsfritt montere en utvendig ekstern antenne. Antennen vil kobles til apparatet og forsterke mobilsignalene på telefonen.”, står det å lese.
Det er med andre ord, håp?
-Ja, jeg ser hva det står. Men jeg vet at mobildekningen min ofte er lik null. Og naboen min, han har et slikt apparat som er litt eldre, og det funker ikke i det hele tatt. Jeg har ikke så trua på dette, sier Kil litt oppgitt.
81-åringen hadde et alvorlig hjerteattakk i 2014, den gangen fikk han tak i naboen via fasttelefonen som varsel ambulansen. Kil bor alene i huset sitt.
Hva gjør du dersom du får et illebefinnende når fasttelefonen forsvinner?
-Det vet jeg ikke. Jeg blir vel liggende der hvis jeg ikke får dekning, sier Kil.

NULL DEKNING: Hjalmar Kil har tilnærmet null dekning på mobiltelefonen stort sett hele tiden, av og til har han en strek, men da må han ofte ut av huset. Han mener det er umulig å få kontakt med omverdenen via mobil på dagen med dårlig vær.
NULL DEKNING: Hjalmar Kil har tilnærmet null dekning på mobiltelefonen stort sett hele tiden, av og til har han en strek, men da må han ofte ut av huset. Han mener det er umulig å få kontakt med omverdenen via mobil på dagen med dårlig vær.

Fungerer ikke
Det er ifølge Kil Øvrebygda som mister fasttelefonen, dette innebærer brukere på Sandå-kretsen, Katterås, Øy, Bjorevja og Fiskvatn som mister sentralen som i dag er lokalisert ved Glasstua.
-Det hender jeg får dekning på mobilen langt ute på veien, men det er ikke lett å komme seg dit hvis jeg blir syk, sier han.
Telenor har leveringsplikt av teletjenester over hele landet. Men denne telefonen det er snakk om kan ikke kombineres med hus- eller trygghetsalarm.
I nabohuset en kilometer unna bor Gunstein Krossbekk sammen med kona.
-Jeg må stå oppe på låvebrua der, noen ganger er jeg heldig å få dekning der, peker han.
– Det er jo ikke noe særlig å stavre seg ut i vinterstormene med mobilen, sier han.
Fra før av har Krossbekk en eldre versjon av dette telefonapparatet, samt antenne installert som nå Telenor tilbyr kundene som mister fasttelefonen.
– Det har ikke fungert i det hele tatt. Men jeg må jo bestille et nytt nå, så får vi se om det fungerer, for man må jo prøve. Men leit er dette her, sier han.

FEIL PÅ KARTET: Hvis man søker opp Hjalmar Kil på gule sider og trykker på kart, får vi vite at han bor her. ( den røde pila) Men det gjør han ikke. Ifølge Google maps, skal naboen Gunstein Krossbekk bo i hagen til eiendommen ved siden av. Det medfører heller ikke riktighet. Uoverstemmelsene med kart og adresser skal ha skjedd da kommunen la om gateadressene, ifølge Kil og Krossbekk har mange problemer med å finne frem, nå mister de også fasttelefonen. ( skjermdump av kart)
FEIL PÅ KARTET: Hvis man søker opp Hjalmar Kil på gule sider og trykker på kart, får vi vite at han bor her. ( den røde pila) Men det gjør han ikke. Ifølge kart, skal naboen Gunstein Krossbekk bo i hagen til eiendommen ved siden av. Det medfører heller ikke riktighet. Uoverensstemmelsene med kart og adresser skal ha skjedd da kommunen la om gateadressene, ifølge Kil og Krossbekk har mange problemer med å finne frem, nå mister de også fasttelefonen. (skjermdump av kart)

 

Feil på kart
Krossbekk forteller at familie og venner har vondt for å få kommunisert med dem på grunn av manglende dekning.
– Hvis det regner, får vi ikke refleks fra Olstadheia og da kan vi bare glemme dekning, sier Krossbekk.
– Hva gjør dere hvis dere blir syke da?
– Da får kjerringa springe til naboen som i gamle dager, men jeg skal fortelle deg det at vi også er merket av feil på kartet etter de nye adressene i kommunen, så lett å finne frem for de som ikke er lokalkjente er det ikke, sier Krossbekk.
Han er i likhet med Kil urolig for at den nye løsningen ikke vil fungere.
– Jeg har vanskelig for å tro at de gjør noe med dette. Telenor er store og gjør vel som de vil. Hvis ikke denne nye telefonen med antenne fungerer, da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, sier Kil.

Det er ikke så lett  å gå over til naboen  hvis jeg blir alvorlig syk

Hva gjør Telenor?
Vi tar en telefon til kommunikasjonssjef, Kristine Meek i Telenor og blir henvist til informasjonssjef Per A. Meling som får spørsmålet; Telenor har slik jeg forstår det leveringsplikt av teletjenester over hele landet. Vedkommende det er tale om har tilnærmet ingen mobildekning i huset. Nabo har en eldre versjon av dette kostnadsfrie apparatet, samt antenne. Det har ikke fungert. Dersom dette apparatet mot formodning ikke skulle virke, selv med antenne og nyere versjon, hva tilbyr Telenor da?
Det er moderniseringsdirektør, Arne Quist Christensen som svarer;
– I all hovedsak så setter vi slike saker på «vent» mht. nedstenging inntil mobildekningen er tilfredsstillende og tjenesten kan leveres ihh. til regulatoriske krav.

Vil utsette
-Betyr svaret ditt at kundene dette gjelder vil få installert den nye telefonen og forsterkende mast først, og at dere sjekker at alt virker, og hvis dette er tilfredsstillende – så vil dere koble ut fasttelefonen?
Og, dersom det ikke fungerer beholder de fasttelefonen inntil dere finner en tilfredsstillende løsning?
-I brevet som kundene har fått har de fått tilbud om mobil hjemmetelefon. Videre så har de fått beskjed om å ta kontakt med vår kundeservice dersom de opplever dårlig dekning.
Dersom kundene tar kontakt med vår kundeservice vil de få tilbud om ekstern antenne dersom kundene opplever manglende dekning i dag. Dersom de opplever at denne løsningen ikke fungerer vil vi utsette nedleggelsen av sentralen og se nærmere på området. En løsning kan være plassering av den eksterne antennen. En annen løsning kan være videre utsettelse av nedleggelsen av sentralen inntil vi finner en løsning på mobildekningen.
Vår analyse viser at det i dette området skal være dekning for berørte kunder, skriver Quist Christensen.

 

Med elg i sikte

I siktet: Ole Tommy mener at jakt handler om naturopplevelse, spenning og mestring. Det viktigste er ikke å skyte.

Under leser to to jakthistorier fra forrige papirutgave

Det finnes kanskje noen Åmli-folk som er like jaktgale, men garantert ingen som er mer? Pappa Geir Håland Moe og sønnen Ole Tommy har hver for seg 60-70 jaktdager i året. De har tilsammen skutt over 300 elg, pluss bøtter og spann med hjort og rådyr. Akkurat nå er det kuler og krutt som gjelder på Flaten gård .

– Jeg var bare seks år gammel da pappa tok meg med på jakt for første gang. Siden har vi hengt sammen i skogen, sier Ole Tommy og kikker hengivent på Geir.

Vi sitter med hver vår kaffikopp rundt kjøkkenbordet på Flaten gård. Den eneste grunnen til at de to har tid til å snakke med en journalist sånn midt i jakta, er at de striregner ute.
Geir er pensjonert politimann og ansvarlig for å ta hånd om fallvilt i Åmli kommune. Det er han innbyggerne skal ringe til dersom de kjører på et dyr i trafikken.
Ole Tommy er håndverker i sitt eget firma med den stilige tittelen Flaten Gård & Byggentrepenør.

Spenning og mestring
– Hvorfor er det så gøy med jakt?
– Det er den fantastiske blandinga av naturopplevelse, spenning og følelsen av å mestre noe. Det viktigste er ikke å skyte dyret. Da er alt plutselig over. Det er timene og minuttene før dyret dukker opp i siktet, som får blodet til å bruse. Hver jakttur er spesiell, forklarer Ole Tommy. Pappa Geir er helt enig.
Trenger ikke forklare alt
– Dere må være gode venner?
– Ja, det er vi, selv om vi også kan være uenige. Det fine med å kjenne hverandre så godt, er at jakta blir veldig rolig og effektiv. Vi behøver ikke snakke hele tiden eller forklare alt mulig. Mye går på erfaring, sier Geir.
Det er Geir som har bikkja, i form av en norsk elghund sort med navnet ”Troll”. De har begge GPS, så de vet hvor hunden befinner seg. Mens Geir går med hunden i bånd, forsøker Ole Tommy å finne en post, hvor han kan avskjære elgen.

jaktkamerater: Pappa Geir Håland Moe og sønnen Ole Tommy Håland Moe er klar for en ny jakttur i grålysninga en regnfull dag i månedskiftet september/oktober. De to kjenner hverandre så godt at jakta blir veldig effektiv når de setter i gang. Mens andre jaktlag samler et titalls jeger og kanskje like mange drivere, fortrekker de to å være for seg sjølv på Flaten gård.
jaktkamerater: Pappa Geir Håland Moe og sønnen Ole Tommy Håland Moe er klar for en ny jakttur i grålysninga en regnfull dag i månedskiftet september/oktober. De to kjenner hverandre så godt at jakta blir veldig effektiv når de setter i gang. Mens andre jaktlag samler et titalls jeger og kanskje like mange drivere, fortrekker de to å være for seg sjølv på Flaten gård.

Bjørnejakt i Sverige
Som de jaktgale personene de er, nøyer de to seg ikke med å jakte på Flaten. De har jaktterreng flere steder. Dette gjelder ikke minst på Mo i Mykland, hvor Geir stammer fra.
Geir har ellers tatt jaktinteressa helt ut og begynt med bjørnejakt i Sverige. I august tilbrakte han for andre året på rad, en uke i Dalane Län. Noen bjørn har det ikke blitt ennå, men i fjor fikk Geir øye på en kraftig rugg.

jaktdrømmen: Ole Tommy har felt en flott hjort (Foto: Privat
jaktdrømmen: Ole Tommy har felt en flott hjort (Foto: Privat

– Et tålmodighetsspill
De siste åra har det blitt skutt ekstra mange hjort på Flaten.Dette er noe som andre jegere legger merke til. Noen er kanskje litt misunnelige. Ole Tommy har følgende forklaring på fenomenet:
– Folk skulle bare visst hvor mange timer vi bruker på denne jakta. Hjortejakt er annerledes enn elgjakt. Dyra er meir sky og krevende å komme innpå. Hjortejakt er egentlig et tålmodighetsspill, sier han.
– Hva er best, hjort- eller elgkjøtt?
– Hjort. Men ytre- og indrefilet av elg er også snadder, mener begge. Ole Tommy var nesten voksen for han smakte svinekjøtt i en heim hvor fryseboksen alltid var full av elg
Geir og Ole Tommy er en smule bekymra for framtida til elgjakta, på grunn av stadig strengere krav til at man bare skal felle ungdyr i såkalt retta avskyting.
– Reglene har blitt så firkanta at de kan ta motet fra unge uerfarne jegere, sier de og peker på at det i gamle dager var om å gjøre å skyte okser med flott gevir. Nå er slik jakt nesten uetisk, mens det er mer akseptert å felle kalver.
Kaffien er drukket opp. Regnet har gitt seg og ”Troll” begynner å rive i buksebeinet til Geir. Det er på høy tid å komme seg ut i skogen.

Les mer om Ole Tommy som felte to hjort i måneskinn, i dagens papirutgave

Jaktkameratene på Den røde plass

– Du finner oss på Den røde plass. Den er oppkalt etter bikkja Putin. Plassen ligger i nærheten av Det karelske neset, sier Jon Støren over telefonen. Han prøver å forklare veien til stedet hvor jaktlaget har tenkt å spise lunsj.

 

Uvanlig fint slakt: Leder i Ytre Åmli Storvald, Ole Kristian Nylund (t.h.) kontrollveier kalven, etter at den ble frakta heim til Jon Støren.
Uvanlig fint slakt: Leder i Ytre Åmli Storvald, Ole Kristian Nylund (t.h.) kontrollveier kalven, etter at den ble frakta heim til Jon Støren.

 

Det er med bange anelser og en smule nervøsitet Åmliavisa sette kursen mot Nelaugveien, hvor Hovde jaktlag etter sigende skal befinne seg.
Alt dette snakket om Den røde plass og Putin hørse ganske skummelt ut. Men jaktstoff er jaktstoff. Her gjelder det å være modig.

Gammel værbitt løe
Vi parkerer bilen på en stor asfaltert plass midtveis mellom Nelaugkrysset og Nelaug stasjon.
Inne i skogen ser vi at det stiger opp røyk fra pipa til ei gammel værbitt løe som har lite til felles med Putin`s residens. Vi stolper i fuktig myr rundt hushjørnet og oppdager at løa er stappfull av folk.

Felte ensom kalv
En gjeng staute mannfolk, pluss Berit Kollen Svendsen, sitter rundt det åpne ildstedet med pølsepinner og kaffekopper. Og selv om regnet pisker mot blikktaket, er stemningen på topp.
– Vi starta dagen med å skyte en elg, forkynner Knut Solvang med stolt stemme og peker på svigersønnen Øystein Stebekk. Knut forklarer at de dreier seg om en relativt stor kalv:
– Den har traska rundt på jordene ved Hovde alene i hele høst. Vi tror kanskje at mora ble påkjørt i trafikken eller omkom på andre måter. Jeg fikk stadig telefoner fra folk som så kalven i veikanten, fortsetter Knut.

jakt er kos: Elgjakt handler om kos og sosialt felleskap. Hovde jaktlag er samla til lunsj i hovedkvarteret ved Den røde plass.
jakt er kos: Elgjakt handler om kos og sosialt felleskap. Hovde jaktlag er samla til lunsj i hovedkvarteret ved Den røde plass.

Gikk rett i bakken
Øystein skulle akkurat til å gå på post da han oppdaga kalven nedenfor uthuset på Hovde.
– Den hadde åpenbart fått teften på meg, for den stoppa opp og vifta noe voldsomt med ørene. Dyret gikk rett i bakken på første skudd, sier Øystein og demonstrerer med løfta hender hvordan ørene bevegde seg i sekundene før det hele var overstått.
Øystein får ros av de andre jegerne for god innsats. Hovde har nemlig en kalv på kvota. Og i dette tilfellet passa det ekstra greitt, fordi ensomme kalver ofte vil ha problemer med å overleve vinteren.

Samler fire grunneiere
Hovde jaktlag består av fire grunneiere og samler et dusin jegere. Av disse er det to jenter, nemlig Berit Kollen Svendsen og Rita Stebekk.
– Vi satser bare på bikkjejakt og trekker postene, forklarer Jon Støren. Han er er valgt til jaktleder inntil videre, mens Knut Solvang er suveren festgeneral.
Hovde jaktlag er et godt eksempel på at elgjakt gjerne er et famileforetak som samler slekta til en felles naturopplevelse.
Vi har allerede nevnt Øystein Stebekk. Han har med seg kona Rita og broren Jan Birger Stebekk.
Frode Svendsen jakter sammen med dattera Berit. Jaktleder Jon Støren har med seg pappa Bo Støren og broren Erik Støren.
Rundt bålet finner vi også Kai Trygve Aas, Andreas Pedersen og hundefører Øystein Vågsnes. Sistnevnte er ikke en del av laget men hjelper mer enn gjerne til med å finne elgen, når han ikke sjøl jakter hos naboen Gjeruldstad/Kleivene jaktlag.

Vomma og Jon`s post
Den røde plass er ikke det eneste rare navnet i terrenget til Hovde jaktlag. Knut forklarer at postene gjerne er oppkalt etter jegere som har opplevd dramatiske ting.
Dette gjelder for eksempel Jon`s post som har navn etter en kar som holdt på å forsvinne i ei blaut myr.
– Bare hodet og armene var over bakken da vi fikk redda han, sier Knut.
En annen post kalles bare for Vomma, fordi det har blitt skutt så mange elg der. Galgemyrene er også et sted hvor mange har ramla.
Lunsjen er over. Nå er det på tide å planlegge resten av dagen.
Jon tar av seg kapsen og fyller den med små lapper som har vært sitt nummer. På den måten avgjør de hvem som skal få de ulike postene.
Vi sniker oss stillferdig ut av løa, mens jegerne begynner å rasle i patroner og ryggsekker.

NM i jaktfelt på Dølemo

I april 2018 skal NM i jaktfelt arrangeres på Dølemo av Åmli JFF sammen med fire andre lag.

Men hvordan i all verden kom dette i stand? 

-Vi er en gjeng ihuga skytteridioter som pleier å reise til NM fra Åmli, i våres dro vi til NM i Enebakk og under et fuktig lag kom ideen opp; det hadde vært utrolig gøy å få til NM lokalt, forteller Jan Harald Helledal i Åmli Jeger- og Fiskerforbund, til Åmliavisa.

Ut på nett
Ballen begynte å rulle, det ble møter og snakk. Til slutt hoppet Åmli i det, og sendte inn en søknad til Norges Jeger – og Fiskeforbund som nå har gitt sitt ja. Det er fire andre lag som sammen med Åmli står for arrangementet; Froland, Drangedal, Tvedestrand og Gjerstad.
-Vanligvis bruker man mye lengre tid på å planlegge et slikt arrangement, men vi får bare jobbe på, ler Helledal. Og allerede nå er de godt i gang. Flere av skivestativene er allerede i bakken. De jakter etter sponsorer, har laget en egen facebookside, og planlegger også å streeme NM ut på nettet når den tid kommer.

-Vi er en gjeng ihuga skytteridioter

Åmli kan hevde seg
-Men, må man være supergod for å bli med?
– Neida, du behøver ikke å være god i det hele tatt, har du lyst er det bare å ta kontakt å melde deg på. Det blir en skikkelig opplevelse, lover Helledal.
Og går han, som selv betegner seg som skyttergal- for gullet?
-Hahha, man må jo alltid gå for gull. Men vi har folk fra Åmli som tidligere har hevdet seg i toppen, blant annet en som tidligere har tatt bronsje i NM. Vi har både toppen og listefyll her lokalt, så dette kan bli spennende for Åmli sin del, sier han.
Helledal håper på 1000 påmeldte, og planen for hvor alle de tilreisende skal bo og sove er klar.
-Vi har plass til om lag 70 bobiler på Dølemo camping, foruten Sigridnes, det er også hytter her lokalt og i Tovdal, og i Treungen. Dette arrangemenetet er bra for hele bygda, og det vil skape aktivitet både for nærbutikken på Dølemo og næring omkring. Dette er jo ellers en stille tid på året turistmessig, så dette er veldig positivt for hele Åmli, mener helledal.

Enstemmig støtte
Forrige uke ble formannskapet holdt igjen etter kommunestyret for å ta stilling til søknaden de har fått fra Åmli JFF for å sponse «ett hold» under arrangementet med 15 000 kroner.
-Dette er faktisk et arrangement som kan dra 1000 deltagere til bygda, det er jo helt fantastisk og det synes jeg vi skal være med å støtte opp under, sa Bjørn Gunnar Baas (Sp)
-Dette blir jo sett på TV, og reklamen det vil gi oss for publikum som er der på stands for å kjøpe alt fra klær til friluftsartikler. Jo, dette er bra, sa Margit Smeland (Sp)
Et enstemmig formannskapets gikk inn for støtten.

Hoppet i frykten, fikk mestring i premie

IHAAAA: En etter en ankom elevene brua, tok sats og hoppet ned i elva. Noen med et begeistret hyl, andre med et væææææ! Og noen sa ikke et ord. Arrangementet 58,5 har sterke røtter i Åmli. Det hele går over to dager og er for avgangselever i ungdomsskolen, de fikk litt å bryne seg på. Og det er jo akkurat derfor de kommer også.

Koooooom igjen da! Vi klarer dette, kjør på!

De spinner på pedaler, flettene vaier i vinden. Det samme gjør de lyse lokkene på gutta i første rekke. Starten for årets 58,5 har gått, og lagene. 11 til sammen, er på jakt etter gjennomførelse med heder og ære.
”Synes dere vi har bra tempo, roper ei jente mens hun glir forbi på sykkelen. Ja! Roper de andre.

MILITÆRLØYPA:  Gjørme gjør godt, ihvertfall for de som både har humoren og viljen i seg til å fullføre. Militærløypa og dukking under stokker, var ikke en større utfordring enn de kunne makte. Tor Kristian Rener Hovland, klarte seg veldig bra,
MILITÆRLØYPA: Gjørme gjør godt, ihvertfall for de som både har humoren og viljen i seg til å fullføre. Militærløypa og dukking under stokker, var ikke en større utfordring enn de kunne makte. Tor Kristian Rener Hovland, klarte seg veldig bra,

 

Varig glede
Roligheden skole entrer skytebanen, de legger seg ned. Skyter, først bom. Så treff. Kaster seg opp på sykkelryggen igjen og durer av sted til neste post. Oppe på toppen av sandtaket rigger vi oss til og venter. Lag etter lag får utfordringen. Bære medeleven sin som en stokk mellom seg, opp sandtaket, og så løpe rundt igjen.
Avdelingsleder i Åmli, Jøran Isaksen skuer utover. Han er stolt av ungdommene.
– Det handler om å legge til rette for at andre kan være med på denne type utfordringer. Teknisk sett holder dette arrangementet høy klasse. Det handler om trening, styrke, utholdenhet. Ikke minst samarbeid, sier han.
– Å være tilrettelegger for fysisk aktivitet er et gode. Det å presse seg selv, få opplevelsen av mestring. Det gir varig glede, sier Isaksen.
Så kommer de, kravlende oppover sandtaket. Og Isaksen oppmuntrer, og ungdommene evner til slutt å få den tunge ”stokken” opp. Så løper de rundt igjen og videre til neste post.

TUNG SOM EN STOKK:  Team Åmli bærer medelev som stokk. Det er ikke bare, bare å få han opp sandtaket.
TUNG SOM EN STOKK: Team Åmli bærer medelev som stokk. Det er ikke bare, bare å få han opp sandtaket.

Gjørmebad
Asfalt og grus, en sving her, en lang, bratt bakke der. De er i militærløypa og jumper innover skog, hopper over vann, og ender i gjørme som er planlagt. Kaver seg frem, og får beskjed om å dukke under stokken av vakt på stedet, Sondre Hushovd. Så kommer de opp igjen.
Lag 2 fra Tromøya klarer seg fint i løypa, og idet Tor Kristian Rener Hoveland kommer opp av ”det sorte vannet” ser vi bare tennene på ham.
– Dette var utenom det vanlige jeg driver med, men jeg synes det er veldig gøy, sier fotballgutten og gliser.
Så slenger de seg på sykkelen, mens gjørma synger og de forsvinner.

I SVEV:  En, to, og tre! Noen telte ikke en gang, de litt over 4 meterne fra elva og opp, gjorde det for de fleste - lett å gjøre et hopp.
I SVEV: En, to, og tre! Noen telte ikke en gang, de litt over 4 meterne fra elva og opp, gjorde det for de fleste – lett å gjøre et hopp.

Mestring av frykt
Vi står på brua og ser dem komme, de har vært gjennom tunge bakker, og nå får de beskjed om å bare hoppe. En gutt og en jente per lag. Noen bare kaster seg ut i det. Andre synes det er litt ugreit.
Amber Kuipers og Christina Adamsen Berg fra Åmli holder seg fast i rekkverket.
– Oh, herregud, utbryter Amber.
– Bare klyp for nesa og la det stå til, sier en annen.
Og med et par tenkepauser og et høyt; uææææ! Så hopper Amber, og da jenta med de lange våte flettene fra Åmli kommer opp fra vannet, smiler hun som en sol.
– Jeg er så fornøyd nå etterpå, og det hadde jeg ikke vært hvis jeg hadde latt være, sier hun. Det er nok som denne avdelingsleder Isaksen på toppen av sandtaket sa; mestring, gjør noe med en.

START:  Vi ventet på dem ved brua. Startskuddet gikk utenfor Åmlihallen, og så bar det i vei over brua og inn gamle Gjøvdalsveien. Her skulle de gjennom en rekke poster. De måtte løse fysiske utfordringer, hjernetrim og fremfor alt; samarbeidsevner.
START: Vi ventet på dem ved brua. Startskuddet gikk utenfor Åmlihallen, og så bar det i vei over brua og inn gamle Gjøvdalsveien. Her skulle de gjennom en rekke poster. De måtte løse fysiske utfordringer, hjernetrim og fremfor alt; samarbeidsevner.

2 dagers gøy slit
Dennis Stiansen og Martine Tveide Kvarstad fra Tvedestrand ankommer brua, kaster seg utti og svømmer til land med et gisp.
– Det var iskaldt, mener Martine.
– Jo, en 10 grader kanskje sier Dennis.
Men dere nølte ikke da dere hoppet?
– Jeg har ingen frykt, ler Dennis som legger til; og det var jo ikke så høyt egentlig.
Barnålene kler bakken i høstbrunt, mosen er smaragdgrønn mellom rødspettet lauv. Ungdommene har fått fint vær etter dager med øs- pøs.
De skal i kano, de skal gjennom Kims-lek. De skal svømme. Men i dag, er snart de omlag to timene med heftighet over. En natt i telt, så begynner neste dags utfordringer. Men disse ungdommene, har kommet hit til Åmli for å la seg prøve, for å kjenne på motet og for å la seg teste. 58,5 gjør noe med deg.

Kritisk til barnehagefordeling

SØKER ENDRING: John Lien ønsker å gjøre noe med fordelingen av utenlandske barn i barnehagene i Åmli. Han mener det er bedre for integreringen at det fordeles mer likt mellom den private og de kommunale barnehagene. 

 

I 2015 var antallet minoritetsspråkelige førskolebarn i kommunal barnehage i Åmli på 32,5 prosent. Nå er tallet for Beverborga 39,13%. Allerede i våres ropte John Lien (Ap) varsku, han ville ta grep før neste opptak.

Allerede i februar i år tok John Lien fra Arbeiderpartiet kontakt med ordfører Reidar Saga (Ap). Spørsmålet han stilte, var om det medførte riktighet at alle flyktningene måtte inn i kommunale barnehagene i kommunen. Han påpekte den høye prosenten av utenlandske barn i Beverborga, noe han stiller seg kritisk til i forhold til fungerende integrering. Var det ikke på tide å gjøre noe med situasjonen, før nytt inntak, spurte Lien.
Utfordringer
I en annen sak som skulle opp i kommunestyret, understrekes bekymringen John Lien har hatt over tid. For i forslag til helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere i Åmli kommune står det; Åmli kommune har en opplæringsplan som ble vedtatt i 2014, og barnehagen har en egen veileder for arbeidet med minoritetsspråklige førskolebarn i Åmli kommune som var gjeldende fra januar 2015. I Åmli kommune er det fire barnehager, tre kommunale og en privat. To av barnehagene er i sentrum, en er på Dølemo, og en er på Selåsvatn. Frem til nå er det den kommunale barnehagen i sentrum, Beverborga, som har vært benyttet til flyktningbarn.
«Det har vært mange utfordringer knyttet til å ta imot flyktningbarn både med hensyn til kultur og opplevelser de har med seg som må bearbeides. De ansatte har i løpet av de årene kommunen har bosatt flyktninger tilegnet seg mye nyttig kompetanse og erfaringer.»
Det er totalt 71 plasser i Beverborga barnehage. Av disse plassene er det foretatt en statistikk som viser at: «Antall minoritetsspråklige førskolebarn i kommunal barnehage er på hele 32,5 prosent i 2015, det vil si hele 13 av 40 barn i de kommunale barnehagene. Høsten 2016 er prosenten 17 av 50 barn. Tallet er høyere enn i Oslo»

Avventer situasjon
Men, etter det avisen kjenner til skal det ikke foreligge et vedtak på at alle flyktningbarn må inn i kommunale barnehager, og signaler om at man ønsket å se på en mulighet til å fordele barna annerledes fra kommunens side, ble gitt. Dette var noe som etter planen skulle opp i samordnet opptaktsmøte med alle barnehagene i mars. Derfor avventer Lien situasjonen, men spør ordføreren igjen i august. Hvordan har det gått med situasjonen?

-Må tas tak i
Ordfører svarer og stiller spørsmålet videre til enhetsleder Tore Flottorp og barnehageleder Steven Gøran som kommer med følgende tall; Beverborga = 39,13 %.  Dølemo = 33,33 % og  Mosberg = 11,11 %. I Klokkargarden er det 1 barn med to polske foreldre, 2 barn med norsk far og mor fra et annet land. Om man regner disse som fremmedspråklige utgjør det 9 %. Det er 33 barn der.
Og nå blir Lien lei. For tallet er ikke bedret i de kommunale barnehagene, de har økt.
-Jeg tenkte det var greit å ta dette opp før nytt inntak, men det hjalp tydeligvis ikke i det hele tatt. Er det riktig at kommunen skal ha hele belastningen med flyktningbarna og de språklige svake? Fører dette til at prisen per barn stiger i Beverborga, med de følgene at overføringen stiger proporsjonalt til Klokkargarden, spør han igjen og legger til; Jeg tror også at Beverborga blir en annen rangs barnehage med klikker av utenlandske barn, og dette medfører at det blir enda mindre norsk språklige i barnehagen, da norske søker seg vekk ifra denne. Er dette noe vi må, og burde tenke litt mer på spør Lien ordfører i oppfølgingseposten. Nå stiller Lien på nytt spørsmålet formelt til ordfører og har bedt om svar i kommunestyret. Hele kommunestyret får kopi av eposten, det samme får avisen.

– Klikker må unngås
Til Åmliavisa sier Lien; Vi må unngå å få klikker i barnehagene, det er ikke sunt og bra for integreringsprosessen. Og det er vi som kommune som må ta tak i det. Dersom det ikke foreligger en årsak til at vi ikke kan fordele utenlandske barn i både privat og kommunal barnehage i Åmli, skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke fikk gjort noe med sitasjonen før opptaket, sier Lien som er irritert.

Vi fulgte opp med sak fra kommunestyret. Les den i dagens papirutgave.

Første Biozin-fabrikk skal bygges i Åmli

JA TIL ÅMLI: F.v.  Gro Anita Mykjåland (Sp). Ordfører i Åmli, Reidar Saga (Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim.

 

– Dette er helt eventyrlig for en bygd som Åmli, sier en entusiastisk ordfører til Åmliavisa i dag.

-Det er en helt ubeskrivelig følelse, når du vet hvor viktig dette er. Nå får vi 75 nye arbeidsplasser, og en vanvittig aktivitet. Det er helt fantastisk, sier Reidar Saga til Åmliavisa.

Preem AB og Biozin AS inngikk 15. september 2017 en samarbeidsavtale med intensjon om realisering av storskala biodrivstoffproduksjon i Norge gjennom det felleseide selskapet Biozin Holding AS.
Et produksjonsanlegg bruker om lag 700.000 m3 trevirke og produserer 120.000 m3 biozin, en bioråolje som raffineres til vanlig drivstoff. Preem AB vil kjøpe biozin fra anlegget, for videreforedling og distribusjon. Det bærekraftige biproduktet biokarbon fra biozin-produksjonen kan finne anvendelse innenfor en rekke bruksområder.
Det første anlegget planlegges på Jordøya i Åmli kommune etter en omfattende evaluering av mulige områder, skriver Bergene Holm i sin pressemelding i dag.

Samlokalisering med det moderne sagbruket til Bergene Holm AS, gir gode tilleggs¬gevinster, skriver de videre. En kapasitetsøkning ved sagbruket (BH Nidarå) vurderes.
Prosjektutviklingen finansieres innledningsvis av Preem AB og Bergene Holm AS med 25 millioner kroner. Prosjektets totale kostnadsramme er forventet å bli ca 2.5 mrd NOK. Før det besluttes å bygge et anlegg, må ytterligere aksjekapital og lån hentes. Ambisjonen er å etablere flere produksjonsanlegg i Sør-Norge. Råstoffgrunnlag, muligheter for synergieffekter med annen industri og næring er viktige kriterier for lokalisering. Politiske rammevilkår må være langsiktig forutsigbare.

Les mer i torsdagens papirutgave

Første Biozinfabrikk i Åmli?

SITUASJONSBILDE: F.v. Stortingsrepresentant for Vest-Agder, Gro Anita Mykjåland (Sp) som er ordfører i Iveland og 1.-kandidat for Aust-Agder. Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim i det han entrer rommet.

 
Når vet vi egentlig om Åmli trekker det lengste strået om den første Biozin-fabrikken?
– Hvis jeg er heldig, så har jeg svar til deg i løpet av september, sa administrerende direktør, Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

Som vi allerede vet, planlegges det fem produksjonsanlegg i Sør-Norge. Hvert anlegg forventes å ha en årlig produksjon på 120.000 m3 biozin og 35.000 tonn biokarbon. Ett av dem, kan havne i Åmli.

Eventyrfabrikken
Forrige mandag fikk 1. kandidat for Aust-Agder, Gro Anita Mykjåland ( Sp) omvisning på sagbruket av direktør Johan Mørland sammen med varaordfører Margit Smeland ( Sp).
– Det er første gang jeg er her, men det er ikke tvil om at Bergene Holm er en viktig arbeidsplass, jeg har også sett at dagens tømmermenn kjører joysticken, sier Mykjåland.
Hun er tydelig på at næring bør legges der den har sitt naturlige utgangspunkt. Det er godt nytt for Åmli.
Lars Frode Askheim som er direktør i Biozin ankommer sammen med ordfører i Åmli, Reidar Saga. Han snakker om klima, om den grønne tankegangen, om skiftet. Om kommunens velvillighet, og om tall.
Tidligere har Bergene Holm gjort rede for at de bruker ca 1,1 mill. kbm sagtømmer pr år. Halvparten av avvirkningen blir sagtømmer, og det genererer omtrent 1,1 mill. kbm masse-/energivirke. De produserer også 0,5 mill. kbm biprodukter fra trelastproduksjonen. I tillegg kommer grener og topper. I dette regnestykket genererer Bergene Holm AS alene, i følge selskapet selv; 1,5 – 1,7 mill. kbm råstoff til biodrivstoffproduksjon. Det er teoretisk tilstrekkelig råstoff til 2 Biozin-fabrikker. Regjeringen har satt en målsetting om 8% innblanding av avansert biodrivstoff i 2020. Biozin AS vil etter det de selv uttaler, på sine 5 anlegg produsere 600 mill. liter. Og hvis disse tallene stemmer, er de alene i stand til å dekke regjeringens målsetting om 8 % . innblanding av avansert biodrivstoff med god margin.
Men så er det altså spørsmålet om hvor de skal sette første spadetak på disse fabrikkene. For der og da, vil det suse trailer på trailer hver eneste halvtime.
– Det kommer til å bli en eventyrfabrikk og en enorm aktivitet, sier Askheim.

OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.
OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.

Rammebetingelser
Men det handler om rammebetingelser, uforutsigbare sådan. Og krav man kanskje ikke helt hadde sett for seg.
Tilskudd fra Enova faller for eksempel inn under EØS-avtalens regler om statsstøtte.
– Vi sier ikke at vi skal gjøre oss avhengig av almisser, men man bør legge til rette og gjøre det lettere for næringen, sier Askheim som etterlyser politiske grep i en behovsfase, og han vil bli kvitt skatt på fast inventar.
– Vi tror ikke på å skatte ihjel næringslivet, skyter Mykjåland inn.

Første spadetak
De er alle enige om rammevilkår som skal sikre langsiktighet, for da kommer også investeringsviljen. Men hva man vil, og hva man får til er to ulike ting. Men tilbake til førstekandidaten.
– Jeg er veldig inponert både over politikerne i Åmli og hvordan de har fremmet dette prosjektet lokalt, sier Mykjåland. Hun kommer også med et valgløfte.
– Hvis jeg kommer i regjering skal jeg jobbe knallhardt for Åmli og Aust-Agder slik at de kan komme på banen med dette fantastiske og fremtidsrettede prosjektet som Biozin er, lover hun.
Og når får vi et tydelig svar på om den første fabrikken kommer i Åmli?
– Hvis jeg er heldig, så kommer den i løpet av september, svarer Askheim.
Sier du det samme til alle de aktuelle fem stedene?
– Nei, det er ikke alle som har like bra tekniske grunnforhold som Åmli, noen steder tar det lengre tid, svarer han.
Men et konkret svar på om Åmli trekker det lengste strået om den første fabrikken, vil og kan Askheim kanskje ikke gi oss, ennå.
Så får vi se om septembermåned bringer er ja til norsk Åmli-skog på tanken. Eller om det tar lengre tid.

Doblet på Dølemo

I fjor stilte 80 veteranbiler på Dølemomarknaden. I år er tallet doblet til 160. En suksess!

Er det noe denne gjengen kan, så er det å lage marknad som folk synes er gøy å besøke!  Omlag 10 000 fant veien til Dølemo.

IMG_8407

Et mekka av smak
Moreller, gulrøtter, blomster, pølser og stappe. Hunder i bånd, bilder, hatter, kniver og sjokolade. Gull, sølv og ekte juggel. Eplemost i bøttevis, leker og gårdsgodteri. Hjortepølse og windex, pelsluer og gassballonger. Bodene bugner over av alskens rariteter, smakfullt, nyttig og litt unyttig – men gøy. I bakgrunnen hører vi hvinet fra lykkelige barn i karuseller. Vi er på Dølemo og «ett to ett to», høres plutselig fra mikrofonen på scenen. Det er lydprøve, for etter hvert kommer to rustne herrer hit for å briljere i sola. Men vi har god tid, og rusler videre innover.

IMG_8427

Heklet interiør
Det er idrettslaget, skytterlaget og grendelaget på Dølemo som står for arrangeringen av den populære markanden som får folk til å komme fra land og strand. Det er også denne aktiviteten som sørger for at de alle kan holde hjula i gang.
På gresset bortenfor entrer vi et hav av veteraner. Firhjulinger med sjel på rekke og rad, skinner de om kapp i sola. Det er imidlertid en sak, som «lyser» ekstra opp. En Citroën «2CV 85 mod står der med panseret på vidt gap og roper om oppmerksomhet. Bak har den selvfølgelig en bugnende blomsterkasse. Seter, nakkestøtter, ja sågar girspaken har fått heklet pynt. Og i baksetet står en tidsriktig gitar med peacemerket på.
Ole Bjørn Espeland er mannen bak verket, men bilen er ikke hans, for den var en gave til kona hans Mona, da hun fylte 50 år.
– Jeg fant den utpå ei myr like ovenfor Vigeland, og der hadde den stått i en 10-15 år, forteller han.
Men han dro den opp, betalte 1 500 kroner for den, og så begynte arbeidet.
– Jeg har blitt tilbudt 115. 000 for den nå, men selv det er dårlig timebetaling, ler Espeland.
Det er Ole Bjørn som har mekka, kost og lakka kjerra selv. Interiøret har Mona stått for, og det er ikke rent få heklemasker som er blitt drapert der inne.
– På 60-tallet var det jo bare to biler som ble brukt som hippiebiler, folkevogn og «2CV`n, så vi tok den helt ut, ler Ole Bjørn.
-Men hvis du trodde at denne bilen nesten aldri kom ut på veien, da tok du feil.
– Dette er en bruksbil, forklarer paret. Denne lille blomsterkula har nå brakt de gjennom 12 land, ja både til Alpene og Russland, og den er altså heeelt nydelig å kjøre, mener Ole Bjørn.

IMG_8472

Doblet glede
Vi forlater den blomstrete beauty`n og går rett i de tre karene som er ansvarlige for ”galskapen”. John Lien, Karl Mølmen og Arvid Rønningen står klare med stemmesedler til alle. Og de kan klaske seg litt på brystet etter at de har doblet antallet veteranbiler siden i fjor.
– De kommer jo fordi vi er kjendiser, kommer det fra gutta som stadfester at de er innbilske og så ler de i egen selvironi så det synger utover plenen.
Men faktum er at fra 80 biler i fjor, så er det 160 biler som tilslutt rulla inn på plenen under årets Dølemomarknad.
– Det er utrolig gøy at så mange kommer, sier gutta.
Mustang 68, Pontiac Firebird 74 og en AMC Javelin 401 SST 72 som det bare ble laget 470 av totalt, står her med sin originale smidde veiv fra fabrikken.

IMG_8523

Øksekast
Lyden av motor brytes av mikrofon, og kvalifiseringen for kvinner i øksekast er klar. Birgit Epland, Rita Langemyr og Elin Vegerstøl skal kaste. Det skal også Rune Langemyr, Martin Åsebø og Odin Bay. Øksa suser gjennom lufta, og poengsummen fordeles på 7, 8 og 13. Det er Rita Langemyr som trekker den kvasseste øksa. Hun er for øvrig søster til Rune Langemyr som forsmedelig nok havner på 1 poeng under med 12, og får kommentaren; det var jaggu mer enn deg det, bra dere ikke var i samme klasse- slengt mot seg. Men han tar det med et smil. Odin får 4, mens det er Martin som går av med seieren med 15 blanke poeng. Han får også vandrepokalen til odel og eie i år, og kan stolt stå der med to never fulle av blankt skryt.
Juniorene Kevin Langemyr og Kaya Hauge, får også sine påskjønnelser.

IMG_8493

Søndags-suksess
Marknadsleder Geir Atle Gauslå står mellom medarbeidskarene Aslak Homdal, og Eivind Baas. Her har smått og stort gitt en hjelpende hånd. 200 frivillige blåkledde har definitivt satt sitt preg på marknaden.
-Vi har hatt 140 utstillere i år, og regner med at vi skal nå 10.000 besøkende gjennom helga. I fjor var det omvendt, flest kom på lørdagen. Men i år er det søndagen som er den store slageren. Det er veldig gøy at veterantreffet har blitt så populært også. Det er jo doblet,  smiler Gauslå.
I år ble det lagt opp til familiedag på lørdag med barneunderholdning, og voksendag og veteranbiler på søndag. Men været falt altså i søndagens favør.
Gauslå er likevel svært godt fornøyd med årets begivenhet en raus time før dørene stenger. Og så åpner Jonas Fjeld og Ole Paus sine strenger og mens folkehavet bare stiger og stimler til foran scenen flommer ordene utover en solrik Dølemomarknad en søndag i august; Så hold meg, bli hos meg og vær her. Sov hos meg og vær her som flyktning og elsker og venn. Og la meg bli til en del av deg. Låne kropp og sjel av deg til himmelen revner igjen og englene i sneen vender hjem.

 

Se flere bilder i fotoalbum – venstre marg på forsiden. 

Legekrise i Åmli

Ifølge VG har helseledere i en rekke kommuner beskrevet en hard kamp om både leger og vikarer. 198 av 425 kommuner melder om ulik grad av bekymring rundt legesituasjonen. I Åmli er tallet mørkerødt. Det indikerer legekrise.

VG har kartlagt fastlegesituasjonen i hele landet, der ligger Åmli på bunn.

Dette sier enhetsleder Laila Nylund i Åmli til avisen;

«Vi har to fastleger. Den ene er i mammapermisjon. Vi har strevd lenge med å få tak i vikar. Pr i dag bruker vi vikarbyrå til å dekke opp kvalifisert vikar. Vi har hatt utlysning to ganger og vi har ennå ikke fått tilsette allmennlege i vikariatet. Åmli kommune sliter med å få lege. Vi var en underskrift unna ansettelse, men så trakk søkeren seg.»

VG har bedt samtlige 425 kommuner om å beskrive legesituasjonen. De har satt en rød, gul eller grønn farge på vurderingen – eller en blanding hvis den er i endring. Svarene er gitt i mai/juni og oppdatert de siste tre ukene. ( dette er en skjermdump fra siden)
VG har bedt samtlige 425 kommuner om å beskrive legesituasjonen. De har satt en rød, gul eller grønn farge på vurderingen – eller en blanding hvis den er i endring.
Svarene er gitt i mai/juni og oppdatert de siste tre ukene. ( dette er en skjermdump fra siden)

 

Vi følger opp saken lokalt

23 nye hyttetomter

HØYT OG VAKKERT: Gunnar Hillestad markerer hvor de nye hyttene skal ligge med formidabel utsikt i naturskjønne omgivelser, tett på ekte villmark.

Hillestadheia AS med Gunnar Hillestad i spissen investerer nå 5 millioner kroner i 23 nye tomter på Hillestadheia.

Utbyggingen starter muligens i år, og det blir etter planen byggeklare tomter tidlig høst neste år.
-Med denne utbyggingen blir det bedre utvalg og bedre kvalitet for de som er igjen, mener Gunnar Hillestad.

Eventyret
Det er det store eventyret i skogen. For fra før rommer Hillestadheia 130 tomter, 90 er solgt. Nå satses det igjen, og 23 nye tomter – de fleste av dem med formidabel utsikt, skal klargjøres. Her skal det også bygges en ny vei på om lag 1 kilometer til feltet fra eksisterende tilkjørselsvei. Det er eiendomsselskapet som bygger ut og driver infrastruktur og hyttetomter på heia. B.E. Invest AS eier 66 % og i dette selskapet er Borghild Hillestad administrerende direktør. Gunnar Hillestad eier resterende 34 %. Planen er å få på plass i alt 400 tomter her oppe.
Men eventyret i skogen begynte med Borghild og Eivind Hillestad som grunnla familiebedriften i 1965.
-Jeg hadde jo foreldre som var helt ville etter å starte noe nytt, smiler Gunnar.
Odelsgården Hillestad (1811) består av 26000 daa og drives nå av 6.generasjon, altså Gunnar sin nå. 3 søsken driver selskapet. Barbro Hillestad er driftsansvarlig for Hillestad galleri og Hillestad feriesenter som omfatter de 6 feriehusene med innendørs svømmebasseng ved Tveitvannet som for øvrig har hatt 98 prosent belegg i juli i år. Produksjonsleder for Hillestad Smykker er Inga Hillestad, og det altså er Gunnar Hillestad som er daglig leder for Hillestadheia AS.

TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.
TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.

Langsiktighet
Vi skal litt tilbake i tid. For under SNU Åmli prosessen i 2005 havnet Gunnar Hillestad i arbeidsgruppa, selvfølgelig.
-Jeg husker Tarjei Retterholt satt og hvisket meg i øret, at vi burde satse på hytteutbygging. Tanken grodde på meg. Vi bygde ut de første 130 tomtene i en etappe på to år og investerte 40 millioner kroner. I løpet av 2006 solgte vi 40 tomter. Det var en magisk tid, og tomtene ble solgt i rekordfart, mimrer Hillestad. Men så kom finanskrisa og salget stilnet av, men Gunnar hadde timet det hele.
– Vi slo til da etterspørselen var høy, det tjente vi på. Men dette er en langsiktig innvestering. Jeg tar ikke ut lønn ennå, men man må også satse for å komme videre, sier han.
Og noe av forklaringen hvorfor, ikke minst hvordan det er mulig å gjøre dette, ligger i Danmark. Rettere sagt i Broste Copenhagen.
Og dette er ingen lillebror, selskapet selger til om lag 2800 butikker i 45 land. Harebakken i Arendal er den nærmeste. Oppkjøpet ble gjennomført i 2010 og resterende høsten 2013. Modellen som ble valgt, med pantsetting av bygningsmassen og emisjon førte til at Hillestad Feriesenter nå eier 54,9 %, mens Index Holding AS ved direktør Kim Larsen basert i Danmark, eier 45,1 %.
Fra 2010 og frem til i dag har omsetningen i Broste økt fra 80 millioner til 150 millioner, og de er nå oppe i 40 ansatte i Danmark. For å si det enkelt, så er det noe av dette overskuddet Hillestad tar ut, men pøser inn – i Åmli.
-Jeg ønsker å få til noe og jeg har tålmodighet til det. Man må tåle at ting går på tverke i perioder. Jeg er egentlig en forsiktig mann, for jeg er av den oppfatningen at man aldri skal investere mer enn man tåler å tape, sier han.

Mangfold
Men tilbake til Åmli, Tovdal og Hillestadheia sitter Gunnar Hillestad med hendene på rattet, vi beveger oss oppover grusveien, på høyre siden ser vi Hillestad pukkverk som ble etablert i sommer for å kunne serve de kommende tomtene og veinettet. Tidligere var det urørt mark her, men i forbindelse med utvikling av hyttefeltet kom denne veien i stand for 11 år siden, på veien til topps kjører vi forbi 6 bruer som er med på å gjøre veien flomsikker. Vi ruller forbi paraglideplassen som er et resultat av grunneiers tillatelse og gavmildhet med skrapmasse som ble pussa til og sådd for god løpeflate før der de levende tar sats, forsvinner utfor kanten og flyr. Men vi skal ikke fly i dag, det gjør likevel den fullvoksne hauken som plutselig slår med store fjær foran oss i lufta. Den lander på en rank furu, men gjemmer seg vekk i naturen. Vi skal videre opp, på litt over 600 høydemeter ser vi parkeringsplassen til venstre her turfolket kan parkere for å gå til Lindeknuten (858 moh) og Gussteinheia (707 moh)
Gunnar kjører inn i det etablerte feltet. 70 bygg, de tradisjonsrike hyttene med torvtak, som av og til brytes av funkis-hytter og stilistiske byggverk med store vinduer og grå, nakne flater. Det er kupert og svingete, her og der titter byggene frem bak koller, og nede ved vann. Variert.
-Jeg synes det må være slik, alle kan velge sin stil og hvordan de ønsker sin egen hytte. Det er også mulig når man ikke ligger så tett på hverandre. Mangfold er bra og hver eneste tomt her har 1-2 mål eiendom rundt hytta. I tillegg har vi lagt rikelig med grøntområder mellom. 3200 mål er holdt av til 400 hytter her på sikt, men så er det også 8 mål bak hver tomt- det skaper luft og trivsel mellom, forklarer Hillestad.

I ETT:  Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.
I ETT: Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.

Tovdalsnatur
Ferske materialer og en halvferdig hytte kommer til syne, her holder Åmliselskapet; Byggmestere Olstad og Lindtveit As på. Selskapet har satt opp mange hytter her. Men det er også andre tunge aktører lokalt.
-Åmli Totalbygg har også bygd en 12-15 hytter her oppe, forteller Hillestad.
Vi snur, og i andre enden parkerer Gunnar og vi går til fots innover stien der lyngen står høstklar mellom dvergbjørk, gamle stammer og bekker. Vi ser elgen har gått forbi her, og lengre nede blinker det i myra, som i enden definerer friarealets slutt før de nye tomtene skal komme til. Her steger vi inn på stien og skremmer vi opp ei røy. Lengre oppe, helt på høyden står han nå, Hillestad. Peker utover den formidable utsikten fra 840 moh. Det er her, de nye hytteeierne skal få oppleve ekte Tovdalsnatur.
-Planen er ikke godkjent ennå, så salg jeg har gjort er med forbehold. Men infrastrukturen skal være på plass innen neste høst. Strøm, vann, avløp, fiber. Ja, det vi kaller full pakke, sier Hillestad.

IMG_0223

Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.
Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.

Kremplassene
De har også et eget vannverk og naturbasert renseanlegg som resirkulerer avfallsstoffene, dette skal hindre forurensing av vassdragene.
-Jeg hadde ikke peiling på planlegging av felt da jeg begynte. Men nå har jeg blitt en racer på vann og avløp, ler han.
Hyttene som skal ligge her på kremplassene ytterst er planlagt med lavere høyde enn de bak, for at alle skal få sin bit av utsiktskaka, og at det skal bli harmoni. Når hyttene er bygd, skal selskapet sørge for at driften går optimalt. At de får parkering, at veiene blir brøyta, at avløpssystemet fungerer slik det skal, at løypenettet er på stell vinter som sommer. Det er også grunneier som tar seg av kultivering av de om lag 12 fiskevannene som er her.
-Prislappen på omkostningene gjennom et år ligger på ca. 12.000 i året, og tomtene koster fra 300 000 – 700 000 sier han.
Han har hytteeiere fra Skien til Haugesund, mange kommer fra kystbyene på aksen mellom Tvedestrand og Kristiansand. De har omfavnet drømmen om «korteste veien til høyfjellet».

Slektsgården
-Og hyttene som blir bygd her, hva koster de sånn i snitt?
– De ligger på mellom 2,5 og 3,5 millioner inkludert tomten. Det er en pris mange har råd til og jeg ser også at mange har valgt å leie ut hyttene når de ikke bruker dem selv og tjener greit på det.
For kystfolk vil gjerne være ved havet på sommeren, mens de vil på heia om høsten og vinteren. Men europeerne ser annerledes på det, og mange har gjort grei forretning på det her, forteller Hillestad.
Men hvorfor investerer han, hva er drivkraften?
-Det betyr veldig mye for meg å kunne utvikle slektsgården. Forretningene jeg har utenom er mer flyktig, men dette er grunnfjellet. Når et hyttefelt først er etablert står bygningene i 100 år. Det er en varig og langsiktig investering, avslutter Hillestad.

 

AKTUELL SOM:
Gunnar Hillestad er aktuell som ny styreleder i Åmliavisa. Han er innstilt til vervet av valgstyret under den ekstraordinære generalforsamling i september, etter at Birger Sørgaard ble alvorlig kreftsyk.